Første Steg nr. 2-2015

– Det er meget bra at bøker oversettes til sørsamisk. Sørsamisk barnelitteratur gir språket verdi fordi barna ser at det finnes bøker på eget språk og at det kan brukes i alle slags fortellinger, sier Morten Berg, pedagogisk leder ved Suaja maanagïerte i Snåsa. Her leser han Gruffele for Mina Eira-Åhren (t.v.) og Ella Jonna Jåma-Berg (foto: Maja Sofie Larsen).

OVERSETT SELV Olsen Haugen ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek har følgende råd til de som savner barnebøker på eget språk: – Vi må ha avtaler med forfatterne for å kunne legge ut sørsamiske oversettelser for nedlasting. Men ingen kan nektes å skrive i egen bok. Skriv oversettelsen inn i boka selv!

er foreldrene som er språkets største utfordring. – Barna lærer språket hos oss. Bøker er tunge å lese for foreldrene. Språkopp- læringenmå i større grad inkludere for- eldrene, slik at de kan støtte og stimulere barnas språkutvikling. Derfor lager vi et foreldrehefte som er en temabasert ordbok foreldrene kan bruke sammen med barna, sier hun. STYRKERBARNAS SPRÅK Nordsamisk er dagligspråket i barne- hagen Guovssahas mániaidgárdi i Tromsø, en barnehagemed 45 plasser for barn i alderen null til seks år. Ved behov gir barnehagelærerne barna opplæring i sør- og lulesamisk. Samisk litteratur sees på som viktig for å styrke språket. –Vi har detmeste av samisk litteratur for barnehagebarn. På nordsamisk pro- duseres det en god del litteratur hvert år, og vi kjøper inn når det kommer ut. For barna er det naturlig at vi leser for dem på samisk, sier fagleder Wenche A. Nergård. Siden barnehagen har god tilgang på samisk barnelitteratur, brukes norsk- språklige bøker sjelden.

Denne enkle metoden begrenser seg ikke bare til samiske språk. Den kan brukes av alle som leser høyt for mino- ritetsspråklige barn. Oversatte tekster gir bedre flyt i opplesningen, og fanger lettere barnas oppmerksomhet.

Små språk i åndenød Sørsamisk brukes av cirka 600 per- soner, derav 300 i Norge. Sørsamisk brukes fra Hattfjelldal i Nordland til Elgå i Hedmark. Det er offisielt språk i kommunene Snåsa og Røyrvik i Nord-Trøndelag. Lulesamisk brukes av cirka 2000 personer. De fleste bor i Sverige. Cirka 500 bruker lulesamisk i Norge, hoved- saklig i kommuneneTysfjord, Hamar- øy og Sørfold i Nordland. Lulesamisk er offisielt språk i Tysfjord. Nordsamisk brukes av cirka 21 000 personer i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det står sterkest i Nord-

Troms og Finnmark. Nordsamisk er offisielt språk i Troms og Finnmark, samt i kommuneneKautokeino, Kara- sjok, Nesseby, Tana, Porsanger, Kåfjord og Lavangen (kilde: Wikipedia). Antall grunnskoleelever med samisk skoleåret 2012/13: 1933 elever brukte nordsamisk, 98 brukte lulesamisk, og 95 sørsamisk (kilde: Utdanningsdirektoratet). For interesserte som vil se «løse oversettelser» hos Nord-Trøndelag fylkesbibliotek: Søk lenken http://fylkesbiblioteket.ntfk.no/ ?a=12136

28 | første steg nr 2 | 2015