Første Steg nr. 2-2015

musikk og andrespråk, med særlig vekt på minoritetsspråklige barnehagebarn over tre år. I sinmasteroppgave Musikk og andrespråk – norsktilegnelse for små barn med et annet morsmål (Uni- versitetsforlaget 2015) beskriver hun hvordan musikken kan bidra til å gjøre språktilegnelsen både lettere, artigere og raskere. NTNU-stipendiaten peker på flere grunner til at musikken bidrar til å lette norskopplæringen. En viktig grunn er at barna får øve såmye gjennom sang ogmusikk at de raskere begynner å ta språket i bruk. Ifølge BilalovicKulset skjer det noe i hjernennår vi synger, som gjør at vi lærer oss språket raskere. Nøk- kelen til dette er, mener hun, å holde de limbiske strukturene i hjernen «i godt humør». De limbiske strukturene er et system sombehandler minner, hukom- melse og følelser. Det er ifølge henne bevist gjennom studier av de limbiske strukturene og deres virkemåte at vi husker bedre når vi er følelsesmessig engasjert i det vi lærer. –Vi lærer fortere når vi har det kose- lig og fint sammen, sier BilalovicKulset, som forklarer at når vi synger og bruker musikk, holder vi naturlig på oppmerk- somheten til den vi skal lære noe, og vi sørger samtidig for at gutten eller jenta har det bra. Dermed skapes det en positiv situasjon som øker læreevnen. ANDREVIRKNINGER AVMUSIKK Samtidig viser Bilalovic Kulset til at vi har et område inne i hjernen på venstre side somkalles Heschls gyrus (Etter den østerrikske legen og patologen Richard Ladislaus Heschl, som oppdaget dette området, Red.s anm.). Dette området regnes for viktig når vi skal tilegne oss intonasjonen i et fremmed språk. BilalovicKulset forteller at forskere også har funnet ut at hosmennesker somdri- ver mye med musikk, er dette området mye større enn hos dem som ikke gjør det. Dermed harmusikkinteresserte let- tere for å lytte seg inn i et fremmedspråk enn andre, fordi området i hjernen som hjelper oss til å oppfatte tonale nyanser i det fremmede språket er større som følge av musikktreningen.

Professor Peter Vuust ved Universitetet i Århus er hjerneforsker og aktiv musiker. Han mener musikken gjør at en blir mer mottakelig for å lære språk, blant annet fordi flere sanser aktiveres og en større del av hjernen tas i bruk. Her er han i aksjon på bassen (pressefoto).

blomstret gjennom deltakelse i musikkprosjektet. –Barn somhar vært svært beskjedne og sky, har kommet mer med, sier hun. Derfor er det blittmye sang ogmusikk i flere barnehager i Bergen de siste to årene, og de barnehageansatte har fått læremye ompedagogisk bruk avmusikk. Det første prosjektåret ble avsluttet i juni 2013 med en presentasjonsdag der

barnehagene presenterte sine prosjekter og delte erfaringer fra barnehagen i sitt arbeidmedmusikk. Tiltaket var imidler- tid så populært at det ble tatt opp igjen med ti nye barnehager i barnehageåret 2013/2014, og det blir også gjennomført for tredje gang i inneværende barneha- geår. Nå har noen nye barnehager fått tilbud om å være med. Bilalovic Kulset forsker på emnet

32 | første steg nr 2 | 2015