Første Steg nr. 2-2015

En annen grunn til atmusikk og sang gjør det lettere å lære språk er ifølge Bilalovic Kulset at sangen og musikken hjelper deltakerne til å sette hjernen i en tilstand som kalles «flow». Det er en tilstand der en er fullstendig oppslukt og er energisk konsentrert omnoe. Hun forklarer atman kan komme i denne til- standen for eksempel når man leser en særlig engasjerende bok som får en til helt å glemme tid og stedmensman leser, boka kan bli nestenfilmatisk. Da erman i flow og hjernen er i alfabølger . Denne tilstanden, sier Bilalovic Kulset, er den optimale for læring, den gjør oss særlig godt mottakelige. Musikk og sang er en enkel måte å oppnå en tilstand av flow på, og derfor er det også så mye lettere å lære sangtekster. En annen vesentlig årsak til at det er positivt å drivemyemed sang ogmusikk for barn som skal lære seg norsk som andrespråk, er at et felles sangrepertoar gjør at barna mye raskere begynner å lekemed hverandre på tvers av språkbar- rierene. Bilolovic Kulset viser til hvor- dan barn tar i bruk sang i leken, og også hvordan barn som ikke snakker norsk, får utdelt nye sosiale kort i sangstunden der de kan delta aktivt på linje med de norskspråklige barna. HUSKERBEDRE Professor Peter Vuust vedUniversitetet i Århus i Danmark er både profesjo- nell bassist og hjerneforsker. Han er enig i at musikk er bra for blant annet språklæring. – Men det forutsetter at de bruker musikk med tekst, sier han. En rekke forsøk har vist at barn lærer bedre gjennom bruk av musikk fordi de da kobler det somskal huskes til musik- ken, for eksempel teksten i en sang. Når barn (og voksne, naturligvis) hører på musikk, aktiviseres det auditoriske området i hjernen og vi bruker flere sanser og flere deler av hjernen samtidig. Derfor lærer ofte danske barn å synge a-b-c-sangen når de skal lære alfabetet. Da bruker demusikken til å koble til det de skal lære, og læringen blir enklere. – Dette er også en klassisk måte å huske navn på, sier Vuust, som presi-

i Hedmark har tatt doktorgraden på en studie av bruk av musikk i barne- hagen, og omkonstituering avmusikalsk mening i barnekulturelt perspektiv. Hun synes prosjektet i Bergen høres veldig interessant ut. Lunde Vestad forteller at hun ikke har forsket direkte på språkutvikling og musikk, men hun argumenterer i avhandlingen sin for at barnas oppmerk- somhet og interesse fokuseres i barns egen musikkbruk, slik at læring skjer på barnas eget initiativ. Hun observerte blant annet at barna selv tok initiativet til å lære seg mer kompliserte ting enn det de voksne la opp til, når de selv fikk styre musikken og leken rundt. – Det er likhetstrekk mellom kom- munikasjonen somforegår imusikalske kontekster, bådemed og uten ord, og van- lige, verbale samtaler, sier hun. En hypotese basert på hennes egen forskning kan ifølge henne være at en kommunikasjonskompetanse sombyg- ger på non-verbale kommunikasjons- ferdigheter, intonasjon – for eksempel i tidlige forelder – spedbarn-samtaler – kan bidra positivt til språkutvikling, fordi det skaper en slags kjent ramme for verbal kommunikasjon. Lunde Vestad sier at musikkbruk i sammenheng med barnehagebarns dramatiske lek i doktorgradsarbeidets datamateriale framstår som en ramme hvor verbal samtale inngår som en av måtene å oppleve musikk på, samtidig sommusikken innbyr til ulike samtale- temaer i leken. – For eksempel observerte jeg at sangen Tufsa danser fra Jul i Blåfjell spilt fra en cd-spiller innbød barna til egeninitiert samtale om mennesker de haddemistet og omdøden, mens de gikk i en hinderløype, forteller hun. Ut fra materialet sitt kan hun også ut fra andre eksempler si at musikk kan bidra til samtale og girmulighet for sam- tale og samhandling.Men hunmener det trengs mer forskning på dette området.

NTNU-stipendiat Nora Bilalovic Kulset forsker på emnet musikk og andrespråk, og er engasjert i prosjektet i Bergen (foto: Trine Melhuus).

serer at det ikke finnes noen pedago- gisk forskning som viser at det å høre på musikk i seg selv gjør en smartere. Musikken kan fungere som en slags memoreringsteknikk og gjøre det lettere å huske noe. Vuust avliver også en myte som sier at vi blir klokere av å lytte til musikk av Mozart. Det er ikke noe spesielt med Mozarts musikk når det gjelder læring, enn andre komponisters musikk. Både Mozarts musikk og mye annen god musikk har likevel den egenskapen at den kan sette en i riktig stemning for å lære noe og gjøre hjernen mer parat og mottakelig for å læring. Lytting til musikk kan øke adrenalinproduksjonen vår og gjøre ossmer alerte. Vuust sier at også enkelte boksere lytter til musikk før de går i ringen. Da blir de mer «fit for fight». På sammemåten tror han at når barn skal lære noe, vil musikk, sang og dans sette dem i den rette stemning. Det kan gjøre dem mer mottakelig for å lære noe. Bortsett fra det, har musikk ingen «magiske» egenskaper. LIKHETSTREKK I KOMMUNIKASJONEN Førsteamanuensis Ingeborg Lunde Vestad ved Institutt for kunstfag og informasjonsvitenskap ved Høgskolen

første steg nr 2 | 2015 | 33