Første Steg nr. 2-2015

ET MØTE MED MARI PETTERSVOLD

«Det å eksponere seg for til dels nådeløse blikk utenfra, forteller jo oss også noe om i hvilken grad vi holder mål med det vi gjør.»

En demokratiforkjemper Hun vakte oppsikt med boken Mestrer, mestrer ikke – Jakten på det normale barnet , somhun utga sammenmed Solveig Østrem i 2012. I boken beskriver forfatterne blant annet samfunnsmessige tendenser somMari Pettersvold mener truer idealer for medborgerskap og realisering av demokrati i barnehagen. INTERVJUER ARNE SOLLI FOTO ERIKM. SUNDT

reduseres til en slags pedagogisk øvelse for barn, noe nyttig som de skal beherske. Jeg har sett eksempler på at selv med de beste intensjoner fra de voksnes side, er «medvirkning» mange ganger blitt et prosjektmer for de voksne enn for barna. Som en barnehagelærer sa: «Barna vet jo ikke at vi vil at de skal medvirke.» «Medvirkning» er blitt nesten somnoe programfestet ideo- logisk, mener Pettersvold. Selv mener hun at «medvirkning» må være noe som er et gode for barna i seg selv, de må like å få delta. –Vi forbinder jo «medvirkning» og det å delta somnoe vitalt, friskt og viktig, mens det ikke å delta er noe passivt og uønsket. I verste fall kan imidlertid de voksne overta hele prosjektet, de styrer det hele ovenfra. Da kan det hende at barna reagerer med å trekke seg unna, sier hun. For å avstå kan også være en slagsmedvirkning. Pettersvold peker på barns rett til å si nei, retten til å få være i fred. – Barnmå ha rett til å slippe de voksnes gode intensjoner til enhver tid. Vi har enormtro på at vi tilfører barn veldigmye, og det gjør vi selvsagt også, men noen ganger tilfører vi kanskje mest ved å forstyrre minst mulig og ikke hindre barnas egne demokratiskeprosesser, sierhun, og legger til at artikkel 12erder, ja, mendet er opp til oss voksne å avgjøre hva vil gjøremed den. SKOLENS BETYDNING I en presentasjon på nettsidene til Høgskolen i Lillehammer kan vi lese: «Med denne avhandlingen ønsker Pettersvold også å peke på samfunnsmessige tendenser som kan være en trussel mot idealer for medborgerskap og realisering av demokrati i barnehagen.» Boken Mestrer, mestrer ikke – Jakten på det normale barnet (Pettersvold og Østrem 2012) handler

Mari Pettersvold ser på demokratiet somen kjerneverdi som vi hele tiden må kjempe for. Dette gjelder også i barnehagen, og tittelen på hennes doktorgradsavhandling fra januar i år, var da også Barns demokratiske deltakelse i barnehagen: fordring og utfordring . I avhandlingen tar hun utgangspunkt i blant annet FNs barnekonvensjon, artikkel 12, somnettopp omhandler barns rett til fritt å gi uttrykk for egne synspunkter i forhold som berører barnet. Men hvor sterkt står i realiteten artikkel 12 i dagens Norge? – Politisk og retorisk henviserman stadig til artikkel 12, så slik sett kanman i alle fall ikke se bort fra artikkelen, sier Pet- tersvold. –Hvis vi somforskere og fagfolk følger opp innholdet i artikkelen og legger den til grunn somet premiss i diskusjonen om barns rettigheter, kan artikkel 12 stå støtt som fjell. – Likevel er det nok slik at «medvirkning» fremdeles kan bety alt og ingenting, og det samme gjelder «demokrati». Det jeg forsøker å gjøre i avhandlingenmin, er å gjøre litt ryddearbeid og å si noe om farene ved flertydighet. Ordene vi bruker i dag- ligtale er ofte langtmer flertydige enn det vi har en tendens til å tro og tenke. Når jeg underveis i arbeidetmed avhandlingen fortalte at den handlet ommedvirkning i barnehagen, reagerte folk innen fagfeltetmed et «å ja» somombetydningen av dette var en selvfølgelighet. Jegmener imidlertid at ord som«demo- krati» og «medvirkning» kan ha høyst ulike betydninger for hvert enkelt menneske. For Pettersvold er det viktig å få framat dersomartikkel 12 skal ha enmening, såmå det være at barns rett til medvirkning må være barns rett til å bli hørt: – «Medvirkning» må ikke

34 | første steg nr 2 | 2015