Første Steg nr. 2-2015

ET MØTE MED MARI PETTERSVOLD

om kommersielle krefters forskjellige former for press mot barnehagen, og det er disse kreftene som ifølge Pettersvold utgjør den egentlige trusselenmot det demokratiske prosjek- tet. Men ikke bare disse. –Noe somkomsomen overraskelse påmeg i arbeidetmed avhandlingen, er skolens store betydning for barnehagens demokrati- ogmedvirkningsprosjekt. Når barnehagelærerne tar hensyn til at barnet skal begynne på skolen, legger det faktisk en veldig demper på det demokratiske prosjektet i barnehagen, sier hun. – Jeg oppdaget gjennomintervjuenemed barnehagelærere at de ikke forventer at barna i skolen skal få medvirke til noe som helst! En typisk formulering fra barnehagelærerhold er «vi bør kanskje til barnets beste ikke gi dem for gode vaner her i barnehagen». –Og de intervjuede barna, 41 femåringer, sier at «på skolen bestemmer vi ingenting, det gjør læreren eller klokka». Dette sier noe omhvordan barna forstår seg selv sombarn og aktører, de ser klart hvilke begrensninger de underlegges som barn, sier hun. – Jeg spørmeg selv hva det kommer av atman i barnehagen legger seg så flate for skolens regime? Dette er selvfølgelig et kjempedilemma for barnehagelærerne som helst vil arbeide mer med demokrati i barnehagen, men som må tone dette arbeidet ned , især i det siste året før skolestart. Dette er et funn som de som skrev Alle teller mer – En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart (Østrem, mfl, HiVe-rapport 1/2009) også gjorde. – Min spissformulering er: Jo mer barnehagen ligner på skolen, jo mindre demokrati! Jo mer vi sorterer barn etter alder, etter aktiviteter eller etter andre mål, jo mindre rom blir det for alt annet. Når «gutt, tre år» forventes å «være» slik eller slik, og da gjerne i henhold til skolerelevante kriterier, jo mindre romblir det for denne gutten til å være noe annet enn det forventede. Demokrati handler etter min mening blant annet omdet somer annerledes enn det somer forventet, sier Pettersvold, som mener skolen bør lære mer av barnehagen enn barnehagen av skolen. BARNEHAGEOGSTORSAMFUNN Utdanning kan sies å være en demokratisk rettighet og utdan- ning er utvilsomt viktig for demokratiet, men utdanning og pedagogikk kan alene ikke redde et demokrati under press. På det punktetmener Pettersvold det råder enighet blant fagfolk innen utdanningsfeltet. – Det er ikke mulig å få til mer demokrati innenfor utdan- ningsinstitusjonene enn utenfor. Jeg tror heller ikke at det er mulig å skape demokratiske prosesser for eller blant barna dersomprofesjonsutøvere ikke opplever at de har den samme muligheten. –Flere av barnehagelærerne jeg har intervjuet eller snakket

med, framholder det paradoksale i å måtte underlegge seg stadig flere krav fra politiske og administrativemyndigheter, krav som i økende grad fratar dem muligheten til å utnytte sine kompetanser og profesjonelle kunnskaper på relativt fritt grunnlag til barnas beste, samtidig som de skal lære opp barna til demokrati og medvirkning. I avhandlingen opererer Pettersvold med tre vilkår som hun mener er avgjørende for at retten til medvirkning kan realiseres i samsvar med intensjonene. Det første vilkåret er Et tolkningsgrunnlag for arbeidetmed medvirkning basert påmeningsdanning i fellesskap hvor uenig- het verdsettes, og motstand eller kritikk anerkjennes . – Det finnes ulike tolkninger av «demokrati». En tolkning er at «demokrati» er å stemme over saker og fatte flertallsbe- slutninger. Dette er en begrenset tolkning som ikke tillater motforestillinger. Jegmener «demokrati» innebærermenings- danning og danning . Artikkel 12 handler også om retten til å danne seg meninger, og også retten til å endre meninger. Demokrati er med andre ord noemer enn de klassiske demo- kratiprosessene, somå delta i valg, understreker Pettersvold. Det andre vilkåret er Noe å være sammen om: faglighetens og saklighetens betydning for å delta . – Barn deltar når de synes det er bryet verdt, ellers trives de best med å få leke, hele tiden og dagen lang. I barnehagen har vi fått en rekke fagområder, men når vi presenterer disse fagområdene for barna, må vi ha noe mer å by på, sier hun. Pettersvold har fulgt et prosjektarbeidmed barn i en barne- hage der temaet var utrydningstruede hvaler (!). Det ble stor suksess. Vi skal ikke være redde for å fylle barnehagen med faglige temaer, men det må gjøres på barnehagens og barnas premisser, fastslår hun. Det tredje vilkåret er Førskolelærernes kompetanse og rela- tive autonomi . Pettersvold slår fast at førskole-/barnehage- lærerne ikke kan fungere uten kompetanse og handlingsrom; en barnehage kan ikke fungere uten individuell og samlet kompetanse. –Og en relativ autonomi er nødvendig fordi en barnehage- lærer får ikke utnyttet sin og barnehagens kompetanser godt nok dersom hun pålegges mange faglige og administrative føringer i arbeidet. – Imange av de barnehagene jeg har intervjuet barnehage- lærere, arbeider de veldig langsiktig, fortsetter Pettersvold. - De sier for eksempel at «virkningene av det vi gjør nå, ser vi om fem eller ti år». Med det minner personalet seg selv om at de skal arbeide kontinuerlig, samtidig som de fornyer seg. Det handler om langsomt å bygge stein på stein for å få med seg alle i barnehagen. – Arbeidsro er viktig. Endringer er ikke alltid til det bedre – som sammenslåing av flere barnehager til én enhet, for eksempel. Sammenslåinger virker som regel forstyrrende.

36 | første steg nr 2 | 2015