Første Steg nr. 2-2015

Bistroen der de store barna spiser, med plass til buffet for selvbetjening.

delvis fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepar- tementet 2011), med vekt på lek, omsorg og læring integrert i ulike fagområder. Torg, atelier, rolleleksrom, språkrom, sansekrok og musikkromfinnes i begge sonene. Utelekeplassen er også delt i to soner – en for småbarna og en for de store. Vi ser at Den tredje pedagog også har med- virket i utforming av uteområdene, her er variasjon, utfordring og barns mest- ring i ulike aldre tatt hensyn til. FRAAVDELINGERTIL SONER I artiklene om«Dagens barnehage» har vi presentert barnehager med forskjel- lige typologier og drøftet betydningen av felles begrepsbruk. Vi bruker begrepene slik de er definert av Sintef/Storbysam- arbeidet i rapporten Utforming av barne- hager -på leting etter barneperspektivet som definerte avdelingsbarnehage og basebarnehage (Buvik 2003). Oslo kommunes Funksjons- ogAreal- program (2007) ga et verdifullt supple- ment, da kommunen i programmet i tillegg definerte sonebarnehagen som en tredje typologi. De tre typologiene angir forskjellige romlige strukturer i byggmed ulike rominndelinger, somgir

ulike føringer for personalets arbeid i byggene. Kjennskap til typologiene kan gi rettesnorer for å forstå ulike bygg og bruken av dem, og kan åpne opp for at flere bruksmuligheter kommer til syne. I avdelingsbarnehagen er det meste av lekearealet dedikert til avdelingene, og lite lekeareal er fellesareal. I base- barnehagen har avdelingenes areal skrumpet inn til hjemmebaser for den enkelte barnegruppe, og resten av leke- arealet er disponert til ulike fellesarealer. I sonebarnehagen er restene av av- delingsbarnehagen borte- alle arealer er fellesarealer, men kan likevel inndeles i soner/områder for spesifikk bruk. Felles- arealene i base- og sonebarnehagene kan være f.eks torg/piazza og ulike funk- sjonsrom. Noe av begrunnelsen for de nye typologiene var å gi barnehagene areal for mer variert innhold enn man tradisjonelt hadde plass til i avdelings- barnehagene, der gruppene mer holdt seg for seg selv i ofte nokså ensartede miljøer (Buvik 2003). På bakgrunn av definisjonene over, er vår analyse at Solbakken barnehage forandret sin tradisjonelle avdelings- barnehage til en sonebarnehagemed en storebarnssone og en småbarnssone, der alle arealer er felles for alle barna

Pedagogisk leder i Solbakken, Rita Therese Gudbrandsen.

innen sonen. Hovedgrepene somer gjort i Solbakken er at avdelingsskillene er opphevet og at rommene er tatt i bruk på en ny måte. De har fått til en mer åpen planløsning uten å rive en eneste vegg. Innredningen er estetisk og funksjonell, og inspirerende og dyktig gjort. HVAEROPPNÅDD? Når styrerBenteogRitaogAne skal opp- summerekonsekvenseneavendringene, såmenerdeat dehar fått enbedreogmere meningsfylthverdagforbådestoreogsmå. Personalet innensonensamarbeidermye tettere i dag enn når de var isolert i hver



første steg nr 2 | 2015 | 41