Første Steg nr. 2-2015

Bondegården kan plukkes fram etter lyst og behov for å lokke til lek.

sin avdeling. De opplever at det er lettere å bruke hverandres kompetanse til glede forflereogat fokuspåpedagogiskkvalitet i hverdagener lettereåopprettholde fordi de er flere pedagoger på sonen. Etter endringene og omorganise- ringen av personalet gikk sykefraværet ned, noe som kan ses i lys av at perso- nalet opplever arbeidssituasjonen som meningsfylt og utviklende. De tre under- streker imidlertid at transformasjonen handler om mer enn organisering og innredning. Det dreier seg like mye om hold- ninger til barn og synet på barnas og personalets rolle i barnehagen. Fra en didaktikk basert påmye voksen formid- ling og tilrettelegging, vektlegger de i dag å følge barnas interesser i mange mindre prosjekter. Derfor er pedagogisk dokumentasjon en sentral metode i det daglige arbeidet. Alle barna har en egen dokumentasjonsperm som de får med seg når de slutter. Kompetanseutvikling med fokus på barns lek og lærende prosesser, og kva- litet i relasjoner og omsorg, er temaer til kontinuerlig refleksjon. Satsing på kompetanseutvikling har medført at de har trukket til seg kompetente medar- beidere og videreutdannet fast ansatte.

I staben finner vi i dag både en barne- hagelærermed atelieristautdanning fra Reggio Emilia-instituttet i Stockholm, en musikkpedagog, og en styrer som med videreutdanning i kunst, kultur og kreativitet. Disse har bevisst valgt Solbakken på grunn av barnehagens pedagogiske profil. De vet at kritiske røster finnes når det gjelder de store barnegruppene i fløyene, røster somstiller spørsmål om barna får tette og stabile nok relasjoner. Men de tre er sikre på at her blir alle barn sett, og barna får knytte gode og trygge bånd. Solbakken barnehage har oppnådd å få en stabil personalgruppe, noe som kommer barna til gode. VILJEOGKOMPETANSE Denne barnehagen er et eksempel på at det går an å endre bruken av bygg fra en typologi til annen når man vet hva man gjør. Solbakken hadde en målbevisst ledelse sommed tydelige inspirasjons- kilder og sammen med personalet for øvrigmaktet å endre sin egen situasjon. Barnehagen har også eiere med res- surser, og eierne støttet opp omprosjek- tet gjennomblant annet å gi muligheter for årlige studieturer for alle ansatte. Barnehagen er ganske liten og oversiktlig

sett i forhold til mange nyere barnehager, der en slik transformasjon kanskje ville vært vanskeligere. Vi har sett eksempler på at barne- hager med baseorganisering ubevisst har glidd over i soneorganisering ved at hjemmebasene er tatt i bruk som funk- sjonsrom, og at personalet da har slitt og følt at bygget jobbet imot dem (Dahl og Evenstad 2012). Eksemplet Solbakken viser oss at et godt barnehagemiljø både handler om ledelse, om kompetanse imøtemed byg- get, og om et inspirert personale som vet hva de vil og som klarer å oversette inspirasjonen til handling. LITTERATUR Buvik , K. (2003). Utforming av barnehager- på leting etter barneperspektiver. Dahl , Birger & Evenstad, Randi ( 2012). Arkitektur og pedagogikk. I Krogstad, A., Hansen, G. K., Høyland K., Moser, T. (red.). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen. Fagbokforlaget 171-191. Kunnskapsdepartementet (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo kommune (2007). Funksjons -og arealplan for utvikling av kommunale barnehager.

42 | første steg nr 2 | 2015