Første Steg nr. 2-2015

VISERVEI I de fleste byene og tettstedene i Thü- ringen i det tidligere DDR (= Deutsche Demokratische Republik, Red.s anm.) er tilgangen på barnehageplasser god. 90 prosent av toåringene i delstaten går i barnehage, og 60 prosent av barna under tre år oppholder seg der ni timer daglig. Thüringen ligger dermed over det østtyske gjennomsnittet på 57 prosent. I de vesttyske delstatene har bare 27 pro- sent av barna i denne aldersgruppen ni avtalefestede timer daglig. På dette punktet skiller det som var DDR seg tydelig fra Vest-Tyskland: I Bayern tilbringer 38 prosent av toårin- gene med barnehageplass mindre enn 25 timer i uka i barnehagen. I Schleswig- Holstein, rett sør for Danmark, har bare 13 prosent av barn på tre år eller yngre avtale omni timers daglig tilsyn. Tarman en titt på statistikken over arbeidstid, får mannoe av forklaringen: Halvparten av mødrene i øst arbeider fulltid, mens bare én av fire mødre gjør det i vest. Mens alle borgere i DDRvar forpliktet til å delta i arbeidslivet, var det vanlig i Forbundsrepublikken at mødrene var hjemme med barna. Senvirkningene av dette tankesettet serman altså ennå, selv ommønstret er i ferdmed å forandre seg: Når det gjelder bruk av barnehage overhodet, uavhengig av antall timer ukentlig, har de vesttyske delstatene nå begynt å nærme seg de østtyske. I 2006 gikk bare 17 prosent av toåringene i Bay- ern og 16 prosent i Schleswig-Holstein i barnehage. Nå ligger andelen begge steder på 43 prosent. Rheinland-Pfalz, på grensen mot Frankrike, opplevde i samme tidsrom en økning fra 23 pro- sent til 64 prosent, først og fremst fordi delstaten tok det store skrittet å fullsub- sidiere de offentlige barnehageplassene. Med dette svært hederlige unntaket lig- ger de vesttyske delstatene (medmellom 283 og 439 euro i måneden for 45 timer barnehagetid) langt høyere i pris enn de østtyske (148–250 euro), og i Vest- Tyskland er også andelen familier som mottar kontantstøtte sværtmye høyere enn i øst. Det føderale systemet i Tyskland gir de enkelte delstatene stort spillerom,

Brigitte Lenk begynte som barnehagelærer i 1973. Den gang var de yngste barna i barnehagen bare seks til åtte uker gamle. Personalet gikk i hvite frakker og sørget for at alt var ryddig og rent. «En forskjell mellom da og nå, er foreldrenes rolle. Før stilte de opp i større grad, de bakte kaker og hjalp til med å arrangere fester. De deltok rett og slett mer, tidsklemmen var der ikke slik den er i våre dager», sier Lenk. Hun opplyser at St. Bonifacius barnehage er inndelt i tre avdelinger; en for barn opp til to år, en for barn fra to til fire år, og en avdeling for barn fra fire og opp til seks år.

Det har også St.Bonifacius, som er den eneste integrative barnehagen i Söm- merda kommune, kunnet nyte godt av. –Vi har kun faglærte i staben vår, sier Sabine Klemm, styrer for barnehagen, om de ansatte som tar seg av de 146 barna det er plass til. Somstyrermottar hun en årslønn på ca 400 000, omregnet i norske kroner. Pedagogisk personale i vest tjener noe bedre enn kollegene i øst, rett og slett fordi levekostnadene i vest er høyere enn i øst. En barnehagelærer i Thüringen har treårig høgskoleutdanning. Utdan- ningens lengde varierer fra delstat til delstat, fra to til fire år. Om lag en tredel av plassene er forbeholdt barn med ulike grader av utviklingshemming og atferdsvansker: –For disse barna har vi foruten spesial- pedagoger egen logoped, ergoterapeut og fysioterapeut, forklarer Klemmog viser framto av terapirommene, utrustetmed blant annet vannseng og et stort ballbad. – Her inne jobber vi med å styrke kroppsfølelsen hos de utviklingshem- mede, men hele tiden sammen med de funksjonsfriske barna. Grunntanken er 

særlig innenfor utdanningspolitikken. Det er noeThüringen bruker til fulle. Fra i år garanteres alle foreldre som måtte ha behov for det, 10 timer barnehagetid daglig. Thüringen innførte allerede i 2010, som første tyske delstat, plass- garanti. Foreldre her har derfor lenge hatt bedremuligheter enn ellers i Tysk- land til å kombinere jobb og familie. For TobiasHeinig, men særlig for kona, som nylig har avsluttet lærerutdanningen i Erfurt, har de romslige åpningstidene ved St.Bonifacius vært avgjørende for å kombinere familie, jobb og utdanning: – Vi er veldig fornøyd med tilbudet, sier småbarnsfaren mens han løsner minstemann fra barnesetet. ALLE SKALMED Thüringen satser ikke bare på en god barnehagedekning, men også på kvalitet: Allerede har 88 prosent av det pedago- giske personalet fagutdanning, mot 72 prosent på landsbasis. Somresultat av en politisk storsatsing har delstaten siden 2009 kunnet øke antallet barnehage- lærere med 40 prosent, og har nesten doblet utgiftene til barnehagesektoren.

første steg nr 2 | 2015 | 45