Første Steg nr. 2-2015

 «Takk for alt, vi hadde ei fin tid», står det på tegningen (foto: Bente Bolstad).  En syrisk familie bor i en av Atens parker. De har bare vært noen dager i byen, og ønsker seg videre, nordover og vestover (foto: Achilles Peklaris).

–Niåringen ble veldig sliten, men han måtte gå selv, sier far Goulab. Deler av reisen gikk i fjellterreng. De hadde lite av både mat og vann, og dårlige sko. For de fleste flyktningene fra øst for Middelhavet går den siste etappen på flukten i utrangerte båter fra Tyrkia til Hellas. Båtturen tar ikke mer enn en times tid på en godværsdag. For dettemå de betalemellom1000 og 2000 euro per person til menneskesmuglerne, det vil si minst 9000 kroner. Neppe med barne- rabatt. Svært mange som begir seg ut med de overfylte båtene, kan ikke svømme. Femårige Murtaza og brødrene Ali Reza og Meysim er heldige på mer enn én måte. De slipper å sove i parkene i Aten, sommange barnefamilier har gjort denne våren. De bor heller ikke i en av byens kondemnerte gårder, hvor vann og strøm er stengt. BARNEHAGEN! De bor trangt. På rommet for enslige mennmed barn står sju køyesenger tett i tett.Men de har et lekerom, det er dette rommet personalet kaller barnehagen. Kosedyrene ligger i en diger stabel. Tegningene på veggen forteller sine historier. Dokker og biler, ja, vi kjenner

ingen hjelp i det hele tatt. Det krise- rammede landet sliter tungt med å forsøke å ta vare på sine egne. Likevel viser mange grekere storsinn. På øya Lesbos, som i begynnelsen av mai tok imot 350 flyktninger om dagen, samlet innbyggerne inn to tonn med klær til flyktningene. Alt på et par timer. De eneste som får noe hjelp, er sår- bare grupper: Ensligemindreårige asyl- søkere (under 18 år), enslige med barn, og de somhar vært utsatt for tortur eller andre ekstraordinære lidelser. Likevel får ikke alle disse hjelpmed et sted å bo. Det finnes bare 1200 senger i heleHellas til alle de som kommer. I huset til Verdens leger er en etasje avsatt til enslige kvinner med barn, en annen til enslige menn med barn, i den tredje bor enslige menn med spesielle behov, 70 senger i alt. ENSLIGFLYKTNINGPÅSEKSÅR I et hus drevet av hjelpeorganisasjonen Praksis, møter vi enslige mindreårige asylsøkere. Den yngste er seks år! Han er ikke et enestående tilfelle. Det skjer mye under flukt. En av de ansatte hos Praksis forteller omei bestemor somble skilt fra barnebarnet på seks år på grunn av en misforståelse.

Mazai er 25 år og har flyktet fra Eritrea med datteren Joanne på et og et halvt år. Hun har søkt asyl i Hellas (foto: Bente Bolstad).

oss igjen. På gulvene ligger det myke tepper. Murtaza snurrer rundt i en stol, og gjemmer seg for fotografen. Sosialarbeider Nancy Retinioti for- teller at barnehagen er åpen hele dagen. Om morgenen er det frivillige som bemanner den. Etter lunsj kommer det sosialantropologer og sosiologer somhar praksis her, deres oppgave er å aktivisere barna. – Men det er alltid foreldrene som har ansvaret for barnas sikkerhet, sier Retinioti. Den store skaren av flyktninger og migranter som kommer til Hellas, får

48 | første steg nr 2 | 2015