Første Steg nr. 2-2015

Økonomispalten

JANMØNNESLAND (jmoenn@online.no) er samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning og Utdanningsforbundet (foto/© Utdanningsforbundet).

Redusert barnetall, men økning i private barnehager

Antallet barn i kommunale barnehager krymper, i private vokser det – trass i en svak nedgang i antall barnehageplasser samlet sett.

Redusert antall barn i barnehage- alder og uforandret dekningsgrad gjør at antall barn i barnehager reduseres. Fra en økning på 6900 plasser i 2003 steg veksten til 14900 i 2007, for deretter å svekkes gradvismed 5600 i 2011, 3400 i 2012 og 1055 i 2013. I 2014 var det en nedgang på 773 plasser. Endringen fra sterk vekst til stabilitet og så nedgang har fordelt seg ulikt på barnehageeierne. Fylkeskommunale og statlige barnehager har gradvis redusert sitt omfang fra en topp på 5063 barn i 2003 til 233 barn i 2014. De kommunale barnehagene har hatt en kontinuerlig vekst fram til 149 804 barn i 2012 og deretter en reduksjon til 147 375 barn i 2014. KONTINUERLIGPRIVATVEKST De private barnehagene har hele tiden økt sitt omfang, og har dermed økt sin andel av barnehagetilbudet vesentlig de senere årene. De to siste årene har antall barn i kommunale barnehager blitt redusert med 2429 barn, mens antallet i private barnehager har økt med 3306 barn.

Vi er nå i en periode hvor antall barn i barnehagealder går nedover. Barne- tallene vil normalt gå i bølger. Forrige bunn for ettåringer var ved utgangen av 20031, da barnehagereformen startet opp. En slik bunn ruller videre år for år, for toåringer i 2004, og så videre, fram til bunn for femåringer i 2007. Deretter har barnetallene økt, framtil toppnivået for ettåringer ble nådd i 2010. Så rul- ler dette videre med topp for toåringer i 2011, fram til topp for femåringer i 2014. Etter dette har det vært nedgang. Nedgangen gjelder alle barnehagealdre, bortsett fra at nedgangen for femåringer først kommer i 2015. Samlet antall barn i barnehagealder, ett til fem år, hadde sin bunn i 2006 og fikk sin topp i 2013. Det samme gjelder 1 alle tallene i artikkelen er per utgangen av kalenderåret. Da blir folketallene sammenliknbare med barnehagestatistikken sombaseres på innrap- portering per desember

for barn i alderen tre til femår, mens det samlede tallet ett- og toåringer hadde både bunn og topp to år tidligere, hen- holdsvis i 2004 og 2011. 2014 ble derfor det første året siden 2006 at samlet antall barn i barnehage- alder sank, og det første året siden vi fikk lovfestet rett til barnehageplass. Antall barn i barnehager påvirkes av antall barn i barnehagealder, samt av dekningsgraden. Dekningsgraden har lenge hatt en sterk sammenheng med tilgangen på barnehageplasser og prisen på plassene, og har følgelig økt vesentlig siden barnehagereformen ble iverksatt. Dekningsgraden for ett- og toårin- ger var på 40 prosent i 2002. Så steg den raskt og nådde 80 prosent i 2011. Deretter har den holdt seg på 80 prosent framtil 2014. For tre- til femåringene var dekningsgraden på 82 prosent i 2002 og steg til 96 prosent i 2008. Der har den holdt seg fram til 2014.

56 | første steg nr 2 | 2015