Første Steg nr. 2-2015

Om forskjellene i kommunal satsing kan sies å være problematisk, sier Lun- der at det kommer an på bakgrunnen for forskjellene, men at store forskjeller i antall kroner brukt, nok vil kunne bety store kvalitetsforskjeller også. Leder av Foreldreutvalget for barne- hager (FUB), Marie Therese Skinstad- Jansen, uttrykker også sin bekymring over sviktende kommunal satsing på vegne av foreldrene. –Foreldrene bekymrer seg for omdet er nok ansatte i barnehagen, sier hun blant annet til NRK. KVALITETSFORSKJELLER Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal sier på Utdanningsforbundets

kommunennormalt er på fire til ti barn, men det året spratt tallet opp i 15. Det har sammenheng med at ungdom som hadde oppholdt seg utenfor kommunen en del tid av ulike årsaker, vendte hjem igjen. Samme pott til barnehagedrift ble dermed fordelt på flere barn, og Paulsby mener det er årsaken til fallet i driftsut- gifter per barnehageplass. Forsker Trond Erik Lunder ved Telemarksforskning sier til NRK at forskjeller kan skyldes ulik kommune- inntekt; rike kommuner bruker gjerne mer penger på barnehage enn hva fattige kommuner gjør. Forskjeller i bemanning har stor betydning for kostnadsnivået, og likeså antallet barn som har behov for særlig tilrettelegging.

nettsider at store kommunale variasjo- ner betyr at ikke alle barn får samme tilgang til samme start på utdannings- løpet, noe han finner bekymringsfullt. – De betydelige variasjonene i res- sursinnsats betyr store kvalitetsforskjel- ler. Den største årsaken til forskjeller i ressursbruk er variasjoner i antall voksne per barn og graden av pedagogisk personale. Barnehagen skal være noe mer enn bare barnepass. Den er første del av barns utdanning, og skal gi et godt pedagogisk opplegg som dekker mange faglige områder. Forskningen er tyde- lig på at gode barnehager har langsiktig virkning for barns læring og utvikling. Det er god samfunnsøkonomi å investere i gode barnehager, sier Handal.

KOSTRA og ROBEK KOSTRA står for Kommune-Stat-Rapportering og er en sta- tistikk som utarbeides av Statistisk sentralbyrå. KOSTRA sorterer kommunene i 16 grupper, der hver gruppe består av kommuner som er sammenlignbare når det gjelder folketall og økonomiske rammebetingelser. KOSTRA-statistikken bør leses med kritiske øyne – se for eksempel kommentarene til lokallagsleder Gyro Haugland i Haugesund, og styrer Grete Urdals hva angår Modalen (se egen sak). ROBEK står for Register for betinget godkjenning og kontroll . Dette er et register over fylkeskommuner og kommuner som er i økonomisk ubalanse, og sommå ha godkjenning av Kom- munal- ogmoderniseringsdepartementet for å ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler, og lovligheten av budsjettvedtak skal kontrolleres av departementet. ROBEK inneholdt per april i år 50 kommuner, ifølge Regjeringen.no. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn er et uttrykk for kommunens samlede ressursbruk til barnehagesektoren. Enkelt sagt kan en si at uttrykket tilkjennegir hva det koster å ha et barn i barnehage, får Første steg opplyst hos Seksjon for samfunn og analyse i Utdanningsforbundet.

Fempå topp: Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn 2014 01 Haugesund i Rogaland

311 568 309 810 276 378 270 467 259 431

02Modalen i Hordaland 03 Eidfjord i Hordaland 04Meland i Hordaland 05 Bykle i Aust-Agder

42 kommuner bruker over 200 000 kroner.

Fempå bunn: Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn 2014 01 Hyllestad i Sogn og Fjordane

140 326 140 233 137 769 134 475 132 568

02 Åmli i Aust-Agder 03 Jondal i Hordaland 04 Osterøy i Hordaland 05 Hobøl i Østfold

De 16 i bunn ligger alle under 150 000 kroner.

De ti folkerikeste kommunene Oslo

196 013 198 391 175 051 200 481 174 402 172 470 183 432 165 889 185 506 161 262

Bergen (Hordaland)

Trondheim (Sør-Trøndelag)

Stavanger (Rogaland)

Kun Stavanger bruker minst 200 000 kroner Bærum (Akershus)

Kristiansand (Vest-Agder) Fredrikstad (Østfold) Sandnes (Rogaland) Tromsø (Troms) Drammen (Buskerud)

6 | første steg nr 2 | 2015