Første Steg nr. 2-2015

JÅTTÅMODELLEN Jåttåmodellen vektlegger i mye større grad foreldrenes betydning for barnets tilvenning. Foreldrene er til stede med barnet i minst tre hele dager i barne- hagen. Her har foreldrene ansvaret for barnet mens det stelles, når det spiser, sover, leker, og under aktiviteter. Til- knytningspersonen i barnehagen er til stede sammen med forelderen, eventu- elt foreldrene, og tilknytningspersonen observerer hvordan barnet reagerer, og likeså hvordan foreldrenemøter barnet. Etter hvert blir barnet kjentmed tilknyt- ningspersonen, og denne overtarmer og mer av omsorgen for barnet. Forelderen er fortsattmed, og hjelper gjerne til med praktiske oppgaver i barnehagen. På denne måten blir forelderen også mer kjent med barnehagens organisering, og oppnår bådemer realistiske forvent- ninger og større grad av trygghet. Dette får store positive ringvirkninger for det videre foreldresamarbeidet, noe som igjen fører til større trygghet for barna. I Jåttåmodellen foregår tilvenningen i grupper på to til fire barn. Barn og for- eldre sammen blir tatt imot i barnehagen av sin faste tilknytningsperson. Dette innebærer at foreldrene og tilknytnings- personen som en representant for per- sonalet også blir kjent med hverandre og får anledning til å bygge nettverk. Barna blir trygge på hverandre og de får bli kjent med andre foreldre. ERFARINGER Høsten 2014 begynte 59 nye barn i Jåttå barnehage. De pedagogiske lederne evaluerte tilvenningen ved hjelp av et skjema for hvert enkelt barn. Foreldrene har også evaluert ordningenmed tilbake- meldinger i foreldresamtaler, i tillegg til en samlet evaluering i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Generelt sett er personalet i barne- hagen svært godt fornøyd med tilven- ningen. Vi synes at vi har lykkes med å ta i bruk den nye modellen, og at den er på god vei til å bli implementert i driften vår. Tilvenningsperioden oppleves som svært smidig. Barna blir fortere trygge

ler som ligner på vår, med foreldreaktiv tilvenning.Mens vi var i ferdmed å prøve ut vår egen modell, leste vi en artikkel i Første steg nr. 3/2013 om en barnehage som arbeidet på lignende vis (reporta- sjen fraUtforskerenKanvas-barnehage i Røyken kommune i Buskerud, Red.s anm.). Vi har ikke hatt ekstern hjelp til å utvikle modellen. ENLIVSNØDVENDIGPROSESS Tilknytning er en livsnødvendig prosess som resulterer i et bånd mellom barnet og omsorgspersonen. Tilknytning er nødvendig for å sikre egen trygghet og overlevelse. (Broberg, Hagström, Bro- berg 2013). De fleste barn har utviklet en trygg tilknytning til en eller to omsorgs- personer når de begynner i barnehagen. Viktige kjennetegn på trygg tilknytning er omsorgspersonens evne til å roe og trøste barnet, og barnets evne til å ta imot trøst, bli rolig og bruke tiden sin på lek og utforskning. Tilknytningsper- sonens hovedoppgave er å fungere som en sikker havn, det vil si ta imot barnet når det har behov for trøst og omsorg, og å være en trygg base for barnets utforsking, lek og læring. Dette er tyde- lig beskrevet i Trygghetssirkelen, en modell utviklet for å se barnets behov og hvordan den voksne kan tilfredsstille disse på en god måte (Cooper, Hoffman og Powell i Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad 2013). Med den tradisjonelle tilvenningen erfarte vi at vi ikke fikk den nødvendige tiden til å etablere oss som sikker havn eller trygg base for det enkelte barn. Hovedoppgaven for barnehagen i opp- starten må derfor være å organisere tilvenningen på en slik måte at barnet kan oppnå en sekundær tilknytning, det vil si utvikle en trygg tilknytning til en ny voksen i barnehagen. Personalet må få den nødvendige tiden til å lære barnet å kjenne, slik at han eller hun klarer å roe og trøste barnet. I tillegg må barnet få den nødvendige tiden til å bli kjent med personalet slik at det kan ta imot trøsten, bli rolig og kunne bruke tiden sin på lek og utforskning.

og perioden oppleves å ta langt kortere tid enn det vi opplevde før med den tra- disjonelle tilvenningen. Barna virker mer fornøyde og gråter mindre. Dette har klar sammenhengmed at de lar seg trøste og søker trygghet hos sine tilknytningspersoner i barnehagen. Personalet oppgir også at det er enklere å være en sensitiv voksen, det vil si å lese barnas signaler og se barnets behov når de er sammen med foreldrene over lengre tid. Når personalet tilbringer mer tidmed foreldrene, får de ogsåmer informasjon om barnet og familien, noe som er en god hjelp i den videre tilknytningsprosessen. Ytterligere en god hjelp i tilknytnings- prosessen er bruk av overgangsobjekter somtutt, fille, kosedyr og bruk av «huset mitt». Her får foreldrene lime inn bilder av familiemedlemmer og andre viktige personer i barnets liv. Evalueringen vår viser at omtrent to tredeler av barna bru- ker overgangsobjekter og huset aktivt. Her må barnehagen arbeide videre for å få opp bruken, både gjennom bedre informasjon til foreldrene ombetydnin- gen av dette, men også gjennom å legge bedre til rette for at alle kan tamed bilder til barnehagen. Kanskje vi må ta bilder selv, eller eventuelt låne kamera hjemtil noen familier? Ut fra de pedagogiske ledernes vur- dering gikk tilvenningen veldig bra for hele 54 av 59 barn. For fire barn ble det oppgitt at det var «noen utfordringer», og kun ett barn hadde en vanskelig til- venning, ifølge de pedagogiske lederne. GODPLANLEGGINGOGGOD INFORMASJONNØDVENDIG Også foreldrene er stort sett meget for- nøyde. De oppgir at de blir godt kjent bådemed barnehagen, personalet, andre foreldre og barna på avdelingen. Det at foreldre og barnehage har god kjennskap til hverandre er med på å skape sam- menheng i barnas liv, noe som skaper forutsigbarhet og trygghet. Nesten alle foreldre klarte å sette av en hel uke til tilvenningen. I tillegg til dette hadde mange barn kortere dager

62 | første steg nr 2 | 2015