Første Steg nr. 2-2015

i tiden etterpå. Erfaringen vår tilsier at for å få dette til må vi informere godt på forhånd, både om Jåttåmodellen og begrunnelser for den, men også omvåre forventninger til foreldrene. På denne måten klarer foreldrene som regel å planlegge tilvenningen slik at de får til å være tilstede i barnehagen den første uken. 70 prosent av de nye foreldrene deltok på informasjonsmøte i juni 2014. Dette tallet kunnemed fordel vært høy- ere, men det hadde til en viss grad sam- menhengmed ferieavvikling for noen, og at alle barn ennå ikke hadde fått tildelt plass på det tidspunktet. 85 prosent av foreldrene deltok på besøksdag før oppstart, og 90 prosent hadde fått god informasjon på forhånd. Her er selvsagt målet at vi skal klare å gi alle foreldre informasjon på forhånd. Nesten alle foreldre hadde en opp- startssamtalemed kontaktpersonen sin ellermed pedagogisk leder. Her utveks- les det nødvendig informasjon både om barnet og ombarnehagen. Evalueringen av disse samtalene får framet behov for å kartlegge barnets hjemmeforhold enda bedre. Ved å spørre om hvordan barnet og foreldrene har det hjemme, kan vi åpne opp for å få viktig informasjon som gjør oss enda bedre i stand til å gi tidlig innsats ved behov. I noen tilfeller kan det også være viktigmed hjemmebesøk. Dette er elementer vi vil ta med oss i videreutviklingen av Jåttåmodellen. Når det gjelder foreldrenes deltaking i praktiske gjøremål på avdelingen, ser vi at vi har et forbedringspotensial. De pedagogiske lederne oppgir at kun 65 prosent av foreldrene deltok i hverdags- aktiviteter i større eller mindre grad. Dette tror vi har sammenheng med personalets informasjon og tilrette- legging, noe vi vil se nærmere på til neste års tilvenning. Vi må på forhånd planlegge og klargjøre arbeidsoppgaver det er ønskelig og naturlig at foreldrene gjør, og hvorfor vi mener dette er viktig. UTFORDRINGERFRAMOVER Vi implementerte Jåttåmodellen i barnehagen vår høsten 2014 og vinteren

2014/2015. Vi har forbedringsområder; blant annet når det gjelder informasjon til alle nye foreldre på forhånd, både om modellen og om våre forventninger til deltagelse i det praktiske arbeidet. I tillegg ønsker vi å videreføremodel- len til også å gjelde for barn som skifter avdeling internt i barnehagen. Her ten- ker vi oss at tilknytningspersonen på eksempelvis småbarnsavdelingen må ha tilvenning med sine barn til den nye avdelingen og dennye kontaktpersonen der. Noen foreldre har også gitt uttrykk for at de vil være med på denne tilven- ningen til ny avdeling, noe vi selvsagt vil invitere til framover. Vi ser at det kan være en god mulighet til å bedre foreldresamarbeidet også på de store avdelingene. Også her har foreldre og personalet et behov for å bli kjent med hverandre og foreldrene har behov for å bli kjentmed nye rutiner på ny avdeling. Jåttåmodellen avdekker også et behov for veiledning hos noen foreldre. I dag må vi henvise foreldrene videre til ulike tilbud i kommunen, blant annet veiled- ning på helsestasjonen. Vi mener vi i barnehagen kjenner familien bedre og har den nødvendige kompetansen for å veilede foreldre, men her stopper de øko- nomiske rammene oss foreløpig. Dette vil vi se nærmere på framover, eksempel- vis påmulighet for å søke prosjektmidler til slik veiledning. Jåttå barnehage opplever stor inter- esse for den nye tilvenningsmodellen, både nasjonalt og lokalt. Den er blitt presentert for Utdanningsdirektoratet, internt i Stavanger kommune, og for Universitetet i Stavanger. Vi tror at mange ser behov for endring når det gjel- der oppstart i barnehagen, for å kunne ta imot barn og foreldre på enmåte somer mer i tråd med nyere forskning. ENBASEFOR TRYGGERELASJONER Vimener Jåttåmodellen er en svært god tilvenningsmodell, fordi den ivaretar barnets behov for tilknytning på en god måte. Målsettingen med modellen er å gi barna en base for nære og trygge rela-

sjoner til en tilknytningsperson. Dette opplever både personalet i barnehagen og foreldrene at vi lykkes med. Modellen krever at personalet har god kunnskap både teoretisk og praktisk om tilknytning og om selve modellen. I tillegg krever den refleksjon over egen praksis i lys av teorien. Jåttå barnehages visjon er: «Vi kan se barnet innenfra», og hovedmålet er «Alle barn skal utvikle god selvfølelse og få støtte til tilknytning og utforsking». Jåttåmodellen er et viktig tiltak for å oppnå både visjonen og hovedmålet i praksis. For å lykkes i en implemen- tering kreves langvarig involvering. Utfordringen framover blir derfor også å opprettholde konsentrasjonen på dette viktige området. Selv om barnehagen skal satse påmange viktige områder, må hovedvekten alltid være på relasjons- bygging med både barn og foreldre. Vi får ikke bare nye barn i barnehagen – vi får nye familier. LITTERATUR Abrahamsen , Gerd (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo: Tano Aschehoug. Belland , Tove Erna og Nese, Liv (2014). Fra noen timer til mange dager. Barnehagefolk 2. Fagpressen. Brandtzæg , Ida; Torsteinson, Stig og Øiestad, Guro (2013). Se barnet innenfra. Hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. Broberg , Malin; Hagström, Birthe og Broberg Anders (2014). Tilknytning i barnehagen. Hva betyr trygghet for lek og læring?Oslo: Cappelen DammAkademisk. Drugli , May Britt (2010). Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm.

første steg nr 2 | 2015 | 63