Første Steg nr. 2-2015

KRONIKK

Faren for skoletvang for femåringene Krefter vil at femåringene skal få et mer skolepreget tilbud. Noen vil til ogmed ha femåringen inn på skolen og inn i klasseværelset. Denne kampen viser at noen enten ikke vet hvordan femåringene lærer, eller de har klare ideologiske motiv, mener kronikkforfatteren.

skal barnehagelov og rammeplan være styrende for mål, arbeidsmåter og inn- hold også for femåringene. I praksis vari- erer femåringenes barnehagehverdag veldig rundt i landet. Noen steder synes det somomskolensmål og innhold helt har tatt over. De politiske signalene om «mer læring» påvirker nemlig både barne- hageeiere og barnehagelærere. Det gjør også de forventningene barne- hagen mottar fra skolen lokalt. Verken barnehagesektoren eller den enkelte barnehagelærer kan være upåvirket over stadige utspill om at økt skolefag- lig innhold i tilbudet til femåringer kan redde både norsk skole og regjeringens skolepolitikk. «Mer læring « i barnehagen skal også bidra til at vi som nasjon kan hevde oss i den internasjonale konkurransen i framtiden. Få definerer «mer læring» til å omfatte et mangfold av kompetanser. Få utenfor sektoren selv spør hvordan en femåring lærer. Få kjenner til at det de siste årene er det gjort studier somviser at bruk av strukturerte og forhånds- planlagte programmer for å undervise barnehagebarn, i liten grad støtter barns læring på sikt (Snow, Porche, Tabors og Harris 2007).

barnehage for femåringer. Og sammen finner de hverandre i intensjoner om å erstatte barnehagens prosessmål med skolens resultatmål. Uttrykk som«nåmå det bli mer læring i barnehagen» flore- rer. Argumentene er at «mer læring» vil bedre skolens læringsresultater, redu- sere frafallet i videregående opplæring, og sikre tilstrekkelig og økt kompetanse til arbeidslivet. Det er få argumenter som dreier seg om barnehage, men mange som dreier seg om det videre utdanningsløpet. Få drøfter barndom, barn som subjekter, at oppdraget er danning og at det faktisk finnes særtrekk ved små barns læring. Barns eksistens og danning omtales sjeldnere som et mål i seg selv. Barn omtales oftere som et middel. HVORDANLÆRER FEMÅRINGEN? Femåringene representerer et trinn på utdanningsstigen hvor føringene er nokså diffuse. Formelt og i prinsippet

SIGURDAUKLAND (sigaug@jkn.no, Sigurd.Aukland@ klepp.kommune.no) er assisterende kommunalsjef i Etat for skule og barne- hage i Klepp kommune i Rogaland. Han var medlem av arbeidsgruppen som skrev forslag til revidert rammeplan (privat foto).

Barnehagen er blitt første del av utdanningsløpet, og politikere drøfter barnehage som aldri før. Eller gjør de virkelig det? Spørsmålet er om interessen for barnehage virkelig gjelder barnehagen, eller om oppmerksom- heten rundt barnehage er motivert ut fra interesse for skole. Særlig gjelder dette for de eldste i barnhagen. Interessen for de yngste er fortsatt laber. Det er femåringene som er i fokus. De skal lære (enda) mer. Men hva, og hvordan? Noen politikere tenker høyt om å senke skolestart til fire eller fem år. Andre, som Næringslivets Hovedorga- nisasjon (NHO), foreslår obligatorisk

64 | første steg nr 2 | 2015