Første Steg nr. 2-2015

MED STYRERBLIKK

«…hvorfor kan ikke også målrettet læring gå gjennom lek?»

GROHØGHAUG (styrer@tasenskolebhg.no) er styrer for Tåsen skoles barnehage i Oslo (privat foto).

Lek og læring, nok en gang! Debatten om lek og læring har lett for å bli unyansert. Det viser blant annet diskusjonene om femårsklubben. Debatten bør fortsette, men helst med støtte i forskning.

eller det at læring skjer gjennom lek. Man er tvert imot opptatt av en type læring som skaper prestasjonsangst og er direkte skadelig. Og det er her jegmener debatten ofte blir unyansert. Selv omman setter av ca. 45 minutter til nevnte aktivitet i løpet av en uke, som mange barnehager gjør, betyr jo ikke det at man ikke vektlegger leken og de muligheter for læring som ligger der. Min erfaring er dessuten at barna alltid har lyst å delta i femårs- klubb. De spør til og med om de kan ha femårsklubb oftere, om hvor lenge det er til neste gang, og sist, men ikkeminst, om de kan få lekser …. Og det får faktisk de som ønsker det i vår barnehage, selv om dette av mange sikkert blir sett på som helt feil! Siden leken er den viktigste aktivi- teten for barna, legger vi stor vekt på å benytte lek som metode også i femårs- klubben. Vi kan da se denne type aktivi- tet som lekende læring og ikke undervis- ning, noe som er en viktig forskjell. I forrige utgave av Første steg har jeg en artikkel der jeg viser til forskning på bruk av språklek i den begynnende lese- og skriveopplæringen. Språklek har blant annet vist seg å kunne være med å forebygge lese- og skrivevansker. På bakgrunn av ulik type forskning er det all grunn til å fortsette debatten omkring lek og læring i barnehagen.

Vi presenteres stadig for ulik forskning omkring lek og læring i barnehagen. Nylig kunne man lese på barnehage.no at omfattende internasjonal forskning viser at målrettet læring i barnehagen virker mot sin hensikt og kan være direkte skadelig for barns språk- og tallforståelse. Dion Sommer, professor i utviklingspsykologi ved Universitetet i Aarhus, har gått gjennom 400 forsk- ningsprosjekter – og kan slå fast at veien til barns læring går gjennom lek. Men hvorfor kan ikke også målrettet læring gå gjennom lek? Eller ermålrettet læring galt uansett? Sombarnehagelærer erman opplært til å konsentrere seg ommål i det peda- gogiske arbeidet, både når det gjelder enkeltbarn og barnegruppa. Altså, man skal arbeidemålrettet og være opptatt av læring gjennom lek, men ikke avmålret- tet læring! Eller gjelder dette bare barnas språk- og tallforståelse? Men hvorfor skal man ikke kunne arbeide målret- tet også på dette området, ved bruk av lek som metode – og uten å skape pre- stasjonsangst? Vi opplever jo at barn er tidlig opptatt av både telling, tall og bokstaver. Er det ikke vår oppgave åmøte deres nysgjerrighet og lærelyst også her?

Jeg tror at alle som arbeider i barne- hage er enige omat leken er den viktigste aktiviteten, også for læring. Og når barna blir spurt omhva som er det beste ved å gå i barnehagen, er min erfaring at alle svarer å leke . Dersomnoen ikkemestrer leken, blir derfor pedagogens viktigste rolle å hjelpe, støtte og veilede barna slik at alle får den viktige lekekompetansen. Lekens betydning er det altså stor enighet om, men dersom man samler de eldste barna for å ha femårsklubb én gang i uken, der de blant annet blir kjent med mengder, tall, rim, regler og bokstaver, så blir det galt. Da er man plutselig ikke opptatt av leken lenger,

første steg nr 2 | 2015 | 75

Foto: Oksana Kuzmina