Første Steg nr. 2 -2016

AKTUELT NY STORTINGSMELDING

Hva er din kommentar til meldingen?

NINNI SANDVIK DOSENT AVDELING FOR LÆRER- UTDANNING, HØGSKOLEN I ØSTFOLD

nas beste, fordi retorikken ikler seg ord som kvalitet, trygghet og godhet. – Godhetsargumenter er proble- matiske, fordi de virker lammende for kritisk tenkning, mener Sandvik. BARNEHAGENSARVESØLV –Meldingen preges av gårsdagens ideer ombarn og læring, og det er lite eller ikke noe fokus på barn som aktører og med- skapere. Kun to ganger er ordet bidra brukt om barn. Rundt halvpartene av gangene lek blir nevnt omtales den som et middel for noe annet og ikke lek i seg selv. Den spontane, uregjerlige og ikke målstyrte leken er en del av barnehagens arvesølv, sier Sandvik og fortsetter: – Regjeringen ser dessuten ut til å tenke at språk er ensbetydende med verbale ytringer, og glemmer at kropps- lige uttrykk er like viktig somord for de yngste. – Paradoksalt nok ser det ut til at regjeringen ønsker å hindre frafall i videregående skole ved å påtvinge bar- nehagene metoder som har spilt fallitt i skolen. De skyver problemet nedover, og skyter seg selv i foten, sier Sandvik. TORAKORSVOLD PROFESSOR I FØRSKOLE- PEDAGOGIKK, DMMH Professoren påpeker at støtte tilmino- ritetsspråklige barns utvik- ling av norsk er viktig i stortingsmel- dingen. Hun savner likevel et svar på hva flerspråklighet gir av gevinst for hele barnehagen. FLERE SPØRSMÅL – Støtte til minoritetsspråklige barns utvikling av norsk språk er helt essen-

sielt i St.meld. 19. Likevel melder flere spørsmål seg: Hva med betydningen av det somskjer i de kulturellemøtenemel- lom minoritetsbarn og majoritetsbarn innen barnehagens fellesskap?Hvordan settes barnehagelæreren i bedre stand til å møte barnehagegruppas store mangfold? Hva har en av ressurser til å møte en langtmer sammensatt barne- og foreldregruppe enn før? Hva med fler- språklighet, og hva med den kulturelle læringen somskjer i barnehagen konti- nuerlig? spør professoren. SPRÅKNORMUTENMÅL – Å se hele barnet, med et helhetlig læringsbegrep er et historisk kjenne- tegn ved dennorske barnehagen. Nå skal det jobbes med en språknorm. Det vil si hva barnehagen skal arbeide med når det gjelder språk, men uten spesifikke måloppnåelser hos barna. Det er en ny situasjon. Utforming av en språknorm er problematisk, og heller ikke ønskelig, sier Korsvold. GEVINSTFORALLE –Det vises til nyere forskning ombarns språk i barnehagen, men jeg savner en enda sterkere vektlegging av et res- surs- og mulighetsperspektiv, som hva flerspråklighet gir av gevinster til hele barnegruppa, sier professoren. ARILDM. OLSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR I PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND (PBL)

– Stortings- meldingen er en ytterligere formalisering av pedagogik- ken gjennom s p r å kno rm og ideer om systematikk og progresjon.

Den overser totalt at barnehagelærerne i lang tid har drevet systematisk arbeid, somå lytte til barn, væreoppmerksomt til stede i situasjoneneog følgebarnets spor. Det er en systematisk tilnærming som ikke følger et forhåndsdefinert skjema, men som lydhørt er opptatt av barnas interesserogbidrag, sierSandvik.Hunhar jobbetmed og forsket på de yngste barna og barnehagepedagogikk i over 30 år. IGNORERERKOMPETANSE – Regjeringen ignorerer feltets egen kompetanse, og som de sier OECD- rapporten roser norske barnehager for. Fokuset ser ikke ut til å være barnas interesser og bidrag i de pedagogiske prosessene, eller de ansattes kompe- tanse. Da flyttes fokuset fra barnet som medskaper av kunnskap og kultur, og personalets handlingsrom flyttes fra ansvarsplikt til regnskapsplikt, sier Sandvik. Hun har lest meldingen med tanke på hvilke forestillinger ombarn, barne- hagepedagogikk, lek og læring som den bygger på. MÅLESESKRITISK – Slikemeldingermå leses kritisk, fordi de er viktige premissleverandører for pedagogisk tenkning, og er med på å endre praksis, sier Sandvik. Hunmener det er liten tvil omat regjeringen vil bar-

PBL mener barnehage- meldingen er en anerkjen- nelse av at barnehagesek- torenerblitt en del av utdan- ningsløpet.

24 | første steg nr 2 | 2016