Første Steg nr. 2 -2016

bare om å bruke digitale medier, men omat bruken skal være hensiktsmessig og reelt sett gi barn innflytelse. Dette fordrer kunnskap og kritisk bevissthet hos de barnehageansatte. MEDIEROGLÆRING Bruken av digitalemedier i barnehagen forsvares tidvis med at barn har et læringsutbytte, enten det er tilegnelse bokstaver, tall eller sosial kompetanse. Det er for eksempel edutainmentspill, ulike nettsteder og applikasjoner som kan benyttes på nettbrett (iPad). Nett- brettene kan inngå i språkarbeidet i barnehagen på meningsfulle måter,

tilsynelatende virker passiviserende og i liten grad inviterer til medvirkning, medskaping og samarbeid. Jernes og Engelsen (2012) påpeker den åpenbare utfordringen i at edutainmentspill ofte er basert på et behavioristisk læringssyn (stimulus-respons), mens barnehage- pedagogikken i stor grad er fundert på et sosiokulturelt læringssyn. Bruk av slike spill krever derfor svært mye av barnehagelæreren for å kunne inngå i barnehagehverdagen som en menings- full aktivitet. KREATIVOGKRITISKBRUK Nasjonale retningslinjer for barnehage-

også et perspektiv somer godt belyst de siste årene, både i bokform (Undheim, 2015; Darre, 2013; Bølgan, 2008&2009) og i bloggform (se marianneundheim. blogspot.no ogmyrertoppenbarnehage. blogspot.no). Fokus har her vært på hvor- dan kreativ bruk av digitale medier kan inngå i den pedagogiske praksisen, hva barn kan gjøre – og gjør! – med digitale medier, samt hvilken betydning disse erfaringene kan ha. SPRÅKLIGUTTRYKK Gjennom å skape digitale uttrykk får barn erfaringer med hvordan de ulike digitale mediene kan formidle mening. Digitale medier kan forstås som språk- lige uttrykk sombarn kan benytte seg av for å sette ord på erfaringer ogmeninger i kommunikasjon med omgivelsene. Tekst er mer enn skrift, og digitale medier åpner for at man kan ta i bruk andremodaliteter (tegnsystemer), som bilder, lyd, videoer og bevegelser. Dette er modaliteter som barn i stor grad kan ta i bruk på egen hånd, og erfaringene som skapes kan legge et grunnlag for uttrykkskompetanse. At barn skaper egne tekster er tett knyttet til dan- ningsprosessen deres, fordi det handler om å «skrive» seg inn i en tekstkultur, om å sette egne (varige!) spor og om å utforske egen identitet (Hopperstad, Semundseth og Lorentzen, 2011). Å tenke at barn uttrykker seg gjennom mange «språk» er dypt fundert i Reggio Emilia-tenkningen, og konsekvensen av en slik tanke vil være at barn må ha mange ulike materialer og medier til- gjengelig. Og på samme måte som med muntlig språk må personalet gjennom det pedagogiske arbeidet gjøre verdiene i målspråket attraktive, noe sominnebæ- rer at bruk av digitalemediermå inngå i meningsfulle sammenhenger for barnet. MEDIEKOMPETANSE Kunnskap om hva det vil si å være mediekompetent kan også være et grunnlag å betrakte barns mediebruk fra. Mediekompetanse er et sammen- satt begrep som involverer evnen til å skaffe seg tilgang til mediene, avkode og tolke medietekstene, samt ha evnen 

Bruken av data i barnehagen er svært varierende og i liten grad knyttet til spesielle forpliktelser i lover eller styringsdokumenter, skriver artikkelforfatteren. Fotolia.com

både med tanke på å utvikle morsmålet og tilegne seg norsk somandrespråk (se for eksempel www.grom.no/trolliord/) og til begrepsutvikling og samhandling. Nettbrett har kvaliteter, blant annet touchscreen, som kan støtte og i større grad inkludere barnmed særskilte behov i den allmennpedagogiske praksisen 2 . Samtidig møter denne typen anven- delse motstand, både innenfra barne- hagen og fra barneforskere, fordi den demokrati-pedagogiske-fag-data/2010/11/ barnas-digitale-verden 2 http://www.statped.no/Laringsressurs/Fag/ Horsel/Applikasjoner-til-bruk-i-arbeid-med-barn- med-nedsatt-horsel/

lærerutdanningen (2012) knytter bruk av digitale medier til kreativ og kritisk kompetanse, og selv omde ikke skisserer hvordan man skal arbeide for å oppnå dette, representerer denne koplingen likevel en potensielt meningsfull inn- gang til å forstå digitalemedier i barne- hagen. Kreativ kompetanse er nødven- digvis knyttet til skapende aktivitet og noeman gjør , fortrinnsvis sammenmed andre. At digitale medier kan brukes til å skape nye uttrykk, slik som digitale fortellinger, bilder, dokumentasjoner, animasjonsfilmer, lottospill ( jf. tema- hefte om IKT i barnehagen) kan være en verdifull erfaring for barn. Dette er

første steg nr 2 | 2016 | 47