Første Steg nr. 2 -2016

gang, for å realisere en slik visjon. Et fag som danner til kritisk tenkning, og da kritikk som evnen til å bedømme. Et grunnlag for å kunne skillemellomsant og falskt, rett og galt. Med tanke på de utallige valg og dilemmaer barnehage- lærere står ovenfor i det daglige, er den kritiske sansen av betydning å øve opp.

nen», for å sitere Løvlie igjen. Thomas på fire, trenger en barnehagelærer som vurderer hampå bakgrunn av det somer rimelig å forvente av hamut fra person- lige egenskaper, kontekst, lokal kunn- skap og generell kunnskap ombarn. Det han ikke trenger, er en ren forvalter som sjekker at han passer inn i samfunnets

brever om den estetiske oppdragelse, eller bare én tekst av John Dewey eller av Wolfgang Klafki (…) ? Hun er knapt å finne, fordi pedagogikken ikke finnes som studiefag med «klassiske» tekster på samme måte som norsk, engelsk og drama. Pedagogikk kan faktisk studeres uten at studenten har sett en eneste origi- naltekst fra den pedagogiske tradisjonen, den norske inkludert. Ikke rart at folk lurer på hva pedagogikk er (…). (Løvlie, 2003, s. 4-5). KRITISKDANNINGSFAG Kan hende er vi på vei mot et enda mindre tydelig pedagogikkfag enn det Løvlie så for seg i grunnskolelærerut- danningen av 1999, når den avgrensede plassen (45 studiepoeng) faget tidligere hadde i barnehagelærerutdanningennå er borte. Løvlie hevder at pedagogikken tradisjonelt har vært et tydelig kulturfag somgjennomårhundrer har forent peda- gogikk og kulturkritikk. Han peker på at sentrale pedagoger gjennom historien har kjempet for barnet, skolen, barne- hagen og et bedre samfunn å vokse opp i: «De var samfunnets kritiske samvittig- het, sannhetsvitner for de undertrykte ogmotstandere av den etablerte opinio- nen» (Løvlie, 2003, s. 7). Dersompedagogene selv blir stående med hendene i lomma og se på at faget pulveriseres, risikerer vi at pedagogik- ken mister sin funksjon som et kritisk danningsfag. I ytterste konsekvens kan pedagogikken blir redusert til et opp- skriftsfag, eller somLøvlie uttrykker det: «en tjenestepike for profesjonen». Dette i sin tur, vil gjøre lærerne til rene instruk- tører. Erik Sigsgaard kaller dette manu- alpedagogikk . Hans Skjervheimkalte det pedagogikk som teknisk praksis. Felles for tjenestepiken , manualpedagogikken og pedagogikken som teknisk praksis , er at det profesjonelle skjønnet kommer i bakgrunnen for standardiseringer. MÅØVEKRITISKSANS Løvlie foreslo i 2003 å revitalisere peda- gogikken som kultur- og danningsfag. Det kan se ut til at lærerstanden har et enda lenger stykke å gå i dag enn den

Dersom pedagogene selv blir stående med hendene i lomma og se på at faget pulveriseres, risikerer vi at pedagogikken mister sin funksjon som et kritisk danningsfag, mener artikkelforfatterne. Foto: Fotolia.com

standardiserte sjablong for fireåringer. Tjenestepikenmå avlives – hun er ingen pedagog.

Evnen til å bedømme eller å reflektere kritisk er viktig i profesjonsyrker somgir den enkelte profesjonsutøver stor grad av autonomi. I barnehagelæreryrket har profesjonskollektivet (enn så lenge) stor grad av autonomi til å avgjøre hvordan samfunnsmandatet best kan ivaretas. Evnen til kritisk refleksjon over eget arbeid og valg, er en motvekt til en mer instrumentell pedagogikk. Et pedago- gikkfag som derimot gir studentene en oversikt over hvilke ideer som ligger bak ulike teorier og ulike syn på barn, lek og læring, vil gi et bedre grunnlag for faglig skjønn og dømmekraft. STANDARDISERTE SJABLONG Barna våre fortjener lærere somnettopp er «samfunnets kritiske samvittighet, sannhetsvitner for de undertrykte og motstandere av den etablerte opinio-

LITTERATUR Bjerkestrand , M., m. fl. (2015).

Barnehagelærarutdanninga. Meir samanheng, betre heilskap, klarare profesjonsretting? Rapport frå Følgjegruppa for barnehagelærarutdanning til Kunnskapsdepartementet. Bergen: Høgskolen i Bergen. Løvlie , L. (2003): Det nye pedagogikkfaget i Norsk pedagogisk Tidsskrift, Nr.1/2 – 2003. Skjervheim , H. (2002). Eit grunnproblem i pedagogisk filosofi. I Hellesnes, J. og Skirbekk, G. (red.): Hans Skjervheim: Mennesket . Oslo, Universitetsforlaget.

første steg nr 2 | 2016 | 63