Første Steg nr. 3-2014

ET MØTE MED NINNI SANDVIK

«Når storebror ikke ser deg, kan lillesøster gjøre det hun vil i skyggen –…

Trives best i opposisjon Hun havnet vedHøgskolen i Østfold fordi hun ikke fikk jobb i barnehagen! Nå er Ninni Sandvik en av landets mest profilerte når det gjelder pedagogisk kunnskap omnull- til treåringer.

i landet, og ettersom jeg ble mer og mer klar over at svært få snakket eller skrev omde yngste barna, skrev jeg selv boka Til å begynnemed – en personlig beretning omnull- til treåringer . Sandvikmener selv at hun aldri har vært spesielt bevisst i sine karriere- og interessevalg, men at hun alltid har følt seg mer komfortabel i opposisjon enn i posisjon: –Når ingen andre var opptatt av de yngste, skulle jeg være det! Denne opptattheten kulminertemed opprettelsen av det nye masterstudiet i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap ved HiØ, der de første studentene er i gang dette semesteret. Sandvik ledet arbeidetmed å bygge opp studiet (se reportasje i Første steg nr. 2 i år). Veien fram mot dette mastertilbudet har imidlertid vært lang: – Da jeg tiltrådte her ved HiØ, begynte jeg som meto- dikklærer. Den gang var det slik at det eksisterte en deling mellom pedagogikk og metodikk; pedagogikklæreren var universitetsutdannet ogmetodikklæreren var førskolelærer. De første årene underviste og veiledet jeg studenter, inntil jeg fant ut at jeg måtte ta hovedfag i pedagogikk; jeg fullførte hovedfaget i 2000. Hovedfagsoppgavenminmed tittelen Når munterhet rommer livets alvor. Omfenomenetmunterhet blant 1–3-åringer i barnehage handlet naturligvis omarbeidet med deminste barna. Dettemerket daværende studieleder vedHiØ, Kjersti Berggraf Jacobsen, seg. – Hun bestemte at alle førskolelærerstudenter ved HiØ heretter skulle haminst ti studiepoeng i småbarnspedagogikk,

INTERVJUER ARNE SOLLI FOTOGRAF ERIKM. SUNDT

Ninni Sandvik sier at hun slett ikke valgte den karriereveien hun har fulgt, den har valgt henne. Etter å ha blitt uteksami- nert fra Barnevernsakademiet (BVA) i Oslo, begynte hun som førskolelærer i Elverum, deretter i Oslo, og til slutt endte hun i Fredrikstad. Der ble det slutt på førskolelærerkarrieren. Den eneste barnehagejobben hun ble tilbudt, var et vikariat hver fredag. – Jeg fikk imidlertid også tilbud om et årsvikariat her i Halden, vedHøgskolen i Østfold (HiØ). Jeg begynte her i 1981, sier Sandvik. Så var det null- til treåringene da: – I Oslo, etter Elverum, arbeidet jeg på en ett- til toårsavdeling ved Rachel Grepp- heimen. Der oppdaget jeg at jeg hadde lært svært lite om så små barn gjennom utdanningen ved BVA. Da oppstod det en slags trassfølelse i meg – jeg ville lære meg mest mulig omde yngste barna! I 1984 hadde hun artikkelen Smått er godt på trykk i Peda- gogisk forums tidsskrift Barnehagefolk: - Der prøvde jeg å vri vårt syn på barn bort fra «barna er for små til …» til «barna er akkurat store nok til …». Jeg vektla de gode situasjonene og snakket mindre om rutinene, og jeg vektla at barn kom- muniserer , selv omde i stor grad kommuniserer kroppslig og i mindre grad verbalt. – Jeg begynte å holde kurs for Pedagogisk forum rundt om

28 | første steg nr 3 | 2014