Første Steg nr. 3-2014

ET MØTE MED NINNI SANDVIK

det ble et obligatorisk emne lagt inn i det andre studieåret. Vi hadde allerede etablert en fordypningsenhet; Småbarnsstu- dier . Alt dette ble lagt merke til, og folk med interesse for de yngste barna begynte å søke stillinger vedHiØ. Disse engasjerte og kompetente nykommerne bidro til å etablere et miljø som ble avgjørende for at vi i dag kan tilby et masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap, sier Sandvik. Hun og kollegene Nina Johannessen, Ann Sofi Larsen, MetteRøeNyhus, BenteUlla og Liselott Olsson (sistnevnte fra Södertörns högskola) er ellers i gangmedå skrive enny bokom læring. Der prøver de læringsbegrepet ved hjelp av filosofer og tenkeresomEmmanuel Levinas,HannahArendt,KarenBarad, Michel Foucault og Gilles Deleuze. I sin artikkel viser Sandvik blant annet til denamerikanskepsykologenAlisonGopniksom snakker om det hun kaller barns lanterne oppmerksomhet, i motsetning til voksnes spotlight oppmerksomhet.Gopniksier at visst kansmåbarnkonsentrereseg,mendeharvanskeligere for å sjalteut det somkanvisesegåværeviktig. Voksnesjalter lettere ut det vi tror er «uviktig», men dermed går vi også glipp avmye. ÅLÆREAVBARNA – Det er stor interesse for våre tilbud som angår pedagogisk arbeid med de minste i barnehagen, sier Sandvik. – De stu- dentene sombenytter seg av tilbudet, vil etterminmening ha gode forutsetninger for å gjøre en god jobb, gitt at barnehagen ellers har de tilstrekkelige ressursene. Når alle førskole- lærer-/barnehagelærerstudenter fra HiØ har ti studiepoeng i småbarnspedagogikk med seg i bagasjen, så har de noe som kanskje ikke alle andre studenter har. Ti studiepoeng er ikke mye, men det representerer i detminste noe spesialkunnskap om null- til treåringene. – Vi har i mange år hatt et prosjekt kalt Arena for utforsk- ning , fortsetter hun, – som Nina Johannessen og jeg startet opp. Vi begynte med å invitere småbarn fra praksisbarne- hagene våre inn til oss, og her hadde studentene forberedt ulike rom/arenaer som barna kunne utforske. Poenget var at studentene ikke skulle ha ferdige opplegg, de skulle befinne seg, som vi sa, i mellomrommet mellom det aktive og det passive. Studentene skulle forholde seg avventende, de skulle observere hva barna syntes var interessant, hvordan barna samarbeidet og forhandlet seg imellom, og så videre. Ideen var at studenter og høgskoleansatte skulle lære av barna! Prosjektet eksisterer fremdeles, men nå er det flyttet ut i de enkelte praksisbarnehagene. BARNEHAGEVS. SKOLE Norske politikere nå til dags kan antakelig ikke beskyldes for manglende interesse for barnehagen, men interessen er ikke viet barnehagen somsådan, men springer ut av opptatthet av noe helt annet, nemlig videregående skole.

Sandvik viser til Østfold fylkeskommune og fylkeskommu- nens tenkning slik den kommer til uttrykk gjennom arbeidet med strategiplanen Utdanning 2050 . Hermener hun å kunne se den tenkningen somdominerer hosmyndighetene generelt: Barndom og barnehage blir ikke sett på som verdifullt i seg

selv. Barn blir sett på som human becomings i stedet for som human beings . Dermed skal barnehagen redde detmeste, uten kritiske spørsmål til omdette er den riktigemåten å gjøre det på, eller om det i det hele tatt lar seg gjøre. FLUVS. BLU Førskolelærerutdanning (FLU) er historie – nå er det barne- hagelærerutdanning (BLU) somgjelder (se blant annet repor- tasje i Første steg nr. 2 for mai/juni). – Jeg ser at overgangen til BLU krever mye arbeid, sier Sandvik. – Det må ta mye tid når faglærere fra ulike fag skal arbeide sammen. – Samtidig har vi erfaringer med å la lærere fra RLE Ninni Sandvik er moderat optimist når det gjelder overgangen fra FLU til BLU. Lærere fra forskjellige fag skal lære å samarbeide i tillit med hverandre, med rom for kritiske synspunkter fra kolleger fra andre fag enn deres eget, og det vil kreve tid og arbeid: - Dette er en utfordring ved BLU, men det kan også bli BLUs styrke.

30 | første steg nr 3 | 2014