Første Steg nr. 3-2014

HVANÅ? Det er endringer i markedet og i poli- tiske tiltak som nå gjør at de fleste bedrifter med ytelsespensjon ønsker å komme ut av disse ordningene og over til innskuddspensjon. Det er riktig som Utdanningsforbundet sier at kostnadene med dagens ytelsespensjon er lavere for de private barnehagene enn for kom- munene. Så har da også kommunenes pensjonskostnader økt markert de siste årene. Kommunaldepartementet fastsetter årlig den avkastningsraten kommunene skal bruke i sine regn- skapsavsetninger. Den sterke økningen i kommunenes pensjonsutgifter er en viktig årsak til dårlig kommuneøkonomi. Kommunene kan ikke løpe fra dette slik de private barnehagene nå vil gjøre. Banklovkommisjonen har de siste årene levert en rekke innstillinger om hvordan tjenestepensjonen kan tilpasses endringene i folketrygden. Det er blant annet innført en lovfestetrett til fleksi- bel uttaksdato også for tjenestepensjon. Det er videre etablert et nytt produkt, basert på enny Lov omtjenestepensjon, somåpner formellomløsningermellom ytelses- og innskuddspensjoner. Det kommisjonen så langt ikke har gjort, er å foreslå tilpasninger for dagens ytelsesordninger. Holdningen til kom- misjonens flertall har vært at dette er på vei ut. Mindretallet, fagorganisa­ sjonenes representanter, har dissen- tert. De har bedt regjeringen å pålegge kommisjonen å gjøre en slik utredning også for ytelsespensjonenes del. Der har regjeringen gjort, og kommisjonen reg- ner med å legge fram en slik utredning senere i år. Det er svært forståelig at organisa- sjonene gjør alt de kan for å forhindre at barnehagesektoren går over til innskuddspensjon i forkant av denne utredningen. Det er en viktig sak omdet også framover skal være mulig å ha en tjenestepensjon i privat sektor som gir en forutsigbar pensjon.

en kommer nokså likt ut sommed dagens ordning. PBL foreslår i tillegg en indivi- duell kompensasjonsordning som skal dekke opp for tapet for de som kommer negativt ut. Dette ser ved første øyekast greit ut, noen vil vinne og de som taper får dette kompensert. Det gjelder dagens ansatte. Hvordan dette vil virke videre framover, er en annen sak. I barnehagesektoren er det en stor andel som er innom i deler av yrkeslivet, og en mindre andel som står hele løpet ut innen sektoren. Da vil effekten variere med hvor lenge en er inne i sektoren, og hvilken inntekt en da vil ha. Konsulentfirmaet Actecan har gjort en beregning for Utdanningsforbundet (notat fra Actecan av 13.06.2014) hvor de gjennomgår PBLs tall. De peker på at PBL har regnet ut fra en forventet avkastning på 7,3 prosent per år, avtrap- pet til 6 prosent i utbetalingsperioden. Dette anses urealistisk høyt. Ved en forutsetning på 5,3 prosent finner de at så godt som alle vil tape på overgang til innskuddspensjon. Her har Actecan et viktig poeng. Forutsetningene til PBL er basert på historisk avkastning målt dels de siste tre år, dels de siste fem år, og dels de siste ti år. Faktisk utvikling viser økende avkastning i perioden framtil 2007, så en nedgang til 2009, og deretter en økning fram til i dag (målt høsten 2013). Tiårs- perioden får dermed to oppganger og en nedgang, og tilsvarer å måle en vekst- fase alene. Også fem- og treårssnittet er utelukkende tatt i en vekstkonjunktur. Det er få fagmiljøer somnå tror at disse vekstkonjunkturene vil fortsette med uforminsket styrke. Det er rimelig å tro at en del parame- tre i PBLs utspill var satt opp med en forhandlingsmargin. Så langt kom en aldri. Det er prinsippenemer enn detal- jene i ordningen somer tvistepunktene nå når oppgjøret går til megling HVORFORKOMMER DETTEOPPNÅ? De senere årene har stadig flere virk- somheter gått over fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. Som regel har

det skjedd som en bedriftsbeslutning ut fra arbeidsgivers styringsrett. Det er ikke så vanlig at tjenestepensjoner i private virksomheter er regulert i tariffavtaler, slik det er i store deler av barnehagesektoren. Det er i stor grad endringer i finans- markedene som er forklaringen på at mange bedrifter kunne levemed ytelses- ordninger tidligere, men nå vil over på innskuddspensjon. I periodermed større stabilitet i finansmarkedene kunne en regne med en tilnærmet stabil avkast- ning på pensjonskapitalen som ville gi en forutsigbar premieinnbetaling også for ytelsespensjonen. Risikoen var ikke større enn at både forsikringsselskapene og bedriftene kunne håndtere dette. Når avkastningen faller, kommer det krav om ekstrainnbetaling av premier, noe bedriftene forståelig nok misliker. Her er det ikke bare finansmarkedene som endrer seg. Det gjør også myndig- hetenes tiltak. For å sikre at det settes av nokmidler til de framtidige pensjonsforpliktelser, fastlegger Finanstilsynet en grunnlags- rente for ytelsespensjon. Det er denne renten som skal brukes i beregningene av hvor store premiereserver det er behov for. Finanstilsynet har flere gan- ger de siste årene satt denne grunnlags- renten så lavt at Finansdepartementet har overprøvd tilsynet og satt den noe høyere enn tilsynet har ønsket. Like fullt har grunnlagsrenten også etter departe- mentets inngripen ligget så lavt at det har medført store ekstrainnbetalinger fra bedriftenes side. I år har departe- mentet akseptert tilsynets oppleggmed ytterligere reduksjon i grunnlagsrenten, noe som gir økte ekstrakostnader for bedriftene. Erik Orskaug i Unio kommenterer dette i et innlegg i Dagens næringsliv 29. juli i år. Han spør om dette er en del av en politikk som tar sikte på å utra- dere ytelsespensjoner fullstendig. Han påpeker videre at dagens lave rentenivå neppe er en god prognose for avkast- ningen opp til 40 år framover. Det er en så lang horisont en bør ha når en skal avveie kapitalbehovet for de framtidige pensjonsforpliktelsene.

første steg nr 3 | 2014 | 35