Første Steg nr. 3-2014

KRONIKK

Når den profesjonelles autonomi settes under press

mener noe om barnehagens mandat, ser vi nesten daglig i nyhetsbildet, og profesjonen er nødt til å forholde seg til dette. Det er kanskje mer enn noen gang viktig at fagmiljøene spør seg hvem de ønsker skal bestemme retningen for hvordan barnehagen skal utvikle seg. Hvem skal definere hva som er kvalitet i barnehagen? Hva slags strategier skal barnehagelærerne velge for å verne sin profesjonelle rett til autonomi? ETHISTORISKPERSPEKTIV For bedre å forstå den profesjonsstri- den som preger yrket i dag, kan vi rette blikketmot barnehagelærernes historie. Sammenlignet med de opprinnelige modellprofesjonene er dette en ung yrkesgruppe med en kort utdannings- historikk. De første norske barnehage- lærerinnene ble utdannet ved Barne- vernsakademiet i Oslo på 1930-tallet. Utdanningen var først og fremst basert på omsorgs- og familiemessige formål, forankret i Fröbelpedagogikkens vinkling mot kvinnelig omsorg, huslige sysler og hagearbeid sammen med lek, skapende og estetiske emner. Dette moderlige perspektivet ga barnehageyr- ket posisjon som en akseptert mulig- het for kvinner til å få seg utdanning og arbeid (Jansen 2006). Når Amitai Etzioni på slutten av 1960-tallet brukte begrepet semiprofesjoner om grupper som var kommet halvveis i kampen for

Kronikkforfatteren tar for seg barnehagelærerne og profesjonskampen, og hva hanmener må til for at barnehagelærerne skal kunne vinne fram. Dette handler blant annet ombetydningen av å kunne framstå som profesjonelle fagfolk, i full tillit til egne kunnskaper og egen kompetanse.

kjennetegn ved en profesjon, og for barnehagelærerne har spørsmålet om autonomi nettopp vært et kjernepunkt i profesjonskampen. Autonomien har de tilegnet seg gjennom blant annet vektlegging av utdanning, og ved å opp- arbeide seg en felles, gjeldende kunn- skapsbase å handle ut i fra – noe som ifølgeToraKorsvold har vært viktig helt fra barnehagebevegelsens start (Kors- vold 2005). Samtidig har det hele veien vært nødvendig for barnehagelærerne å inngå allianser og ha støttespillere; førstmed barnevernet, sidenmed lærer- standen og det pedagogiske høgskole- systemet. Denne strategien har vært avgjørende for å komme ditman er i dag, men har også utgjort en risiko i forhold til det å kunne ta vare på egenarten og den profesjonelle barnehagepedagogiske kunnskapsbasen (Korsvold, 2005). Risikoen for å tape seg selv av syne vil alltid være til stede i allianser, og autonomien utsettes for press. At kref- ter fra forskjellige hold i samfunnet

Kronikkforfatteren JOSTEINØSTMOEN (jostein@mollefossen.no) er faglig leder i Møllefossen barnehage AS på Vestfossen i Buskerud, og i tillegg masterstudent i barnehagepedagogikk og profesjons- kunnskap ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (privat foto).

En profesjon i dagens samfunn er noe annet enn hva den en gang var. Det har skjedd mye siden den gangen legene, juristene og prestene hadde enerett på profesjonsbegrepet på 1700- og 1800-tallet. I dag har vi et mangfold av yrkesgrupper sombåde av omverdenen og av gruppene selv anses som profe- sjonelle (Slagstad 2008). Men mens de gamle og vel etablerte profesjonene har status i kraft av seg selv, ser det ut til at de nyere profesjonene stadig må kjempe for å markere seg og styrke sin status og autoritet som profesjonell yrkesgruppe. Dette gjelder ikke minst for barnehagelærerne. Autonomi er ett av flere sentrale

40 | første steg nr 3 | 2014