Første Steg nr. 3-2014

sterkere forankring og bedre vilkår for læringskultur (Mørkeseth 2012, s. 38). ÅSYNLIGGJØREPRAKSIS Barnehagelærerne har en formidabel oppgave i det å synliggjøre den faglige kvaliteten i arbeidet med barna. Vi kan ikke forvente at alle de stemmene somlar seg høre i debatten rundt barnehagene, og somkanskje er preget av nettopp lek- mannsforståelsen, skal forstå verdien av fagpersonalets utøvelse av profesjonelt skjønn og dømmekraft. Derfor blir det desto viktigere å sette ord på praksisen med et godt, balansert fagspråk. I tillegg til den språklige siden imøtet med aktørene på barnehagearenaen, kan det også være hensiktsmessig å bruke andre, tilgjengelige redskaper for å nå ut i det offentlige rommet med det som etter profesjonens egen definisjon utgjør kvaliteten i barnehagen. Vi har lenge vært opptatt av dokumentasjon, ikke minst pedagogisk dokumentasjon av det indre barnehagelivet. Spørsmålet er hvor godt barnehagefeltet har lyktes i å dokumentere denne kvalitetshevingen utad; hvor gode har vi vært til å synlig- gjøre virksomheten? I den digitale verden vi lever i, finnes det enflora avmuligheter, imassemedi- ene og på nettsider og blogger. Alt bør brukes med fornuft og skepsis, men kanskje er det på tide at barnehagepro- fesjonen i større grad enn hva som er tilfelle tør å ta i bruk dette rommet? UTDANNINGSBASERT Det hjelper imidlertid lite på trover- digheten å fronte faget utad hvis man ikke har en solid forankring i det virke- lige barnehagelivet. Derfor vil jeg også påpeke det viktige i at profesjonsutøvel- sen bygger på en trygg, utdanningsbasert faglig plattform. Dettemed kvalifisering basert på utdanning er også et av sær- trekkene for en profesjon (Smeby 2008), og gjennom utdanningen tilegner man seg blant annet fagbegrep og teori som blir omsatt gjennompraktisering (Togs- verd & Rothuizen 2012). Ifølge Esther Nørregård Nielsen i boken Pædagoger i skyggen (2006) kan det se ut somombarnehagelærerne har

en ekstra utfordring når det gjelder troen på egen kunnskap. Hun peker på at selv ommange opplever faglig anerkjennelse, gjør historien og samfunnsutviklingen det vanskelig for pedagogene å stole på egen faglighet. Dette kan i ytterste nega- tive konsekvens resultere i at lekmanns- preget og den flate strukturtanken om at «alle kan jobbe i barnehagen» blir reprodusert, i stedet for at profesjonens stilling i samfunnet styrkes (Nørregård- Nielsen 2006). Når jeg her argumenterer for at barne- hagelærerenmå fronte sin faglighet og ta ansvarforåsynliggjøreinnholdetibarne- hagen, vil jeg presisere at dette ikke handler om å miste hovedoppdraget, barna, av syne. Tvert imot; gjennom et mer bevisst forhold til hovedoppdraget vil vi kunne styrke barnas posisjon på barnehagearenaen og i samfunnet forøv- rig. Med hovedoppdraget som utgangs- punkt, handler det omå kunnemøte alle de forskjellige stemmene i samfunnet som utfordrer bransjens autonomi. Det handler om vår kamp for anerkjen- nelse og omretten til å definere kvalitet ut fra referanser som er barnehagens egne, solid forankret i en profesjonell kunnskapsbase. Skal vi lykkes, er det en forutset- ning at vi vet hva som er profesjonens forankring, og at vi har mot til å gi faget en stemme i samfunnsdebatten. Da blir det nødvendig å løfte fram og diskutere hvilke felles, sentrale begreper som profesjonen skal støtte seg på. Det er videre nødvendig at fagmiljøene, fra forsknings- og utdanningsinstitusjoner til hver enkelt barnehage og hvert enkelt pedagoghjerte prioriterer dette arbeidet. Demå ikke begrense seg til bare å utføre, de må også være med på å undersøke og utvikle egen profesjon (Togsverd & Rothuizen 2012). ÅKUNNEMØTEALLE SOM UTFORDRERAUTONOMIEN

LITTERATUR: BFD . (1995). Rammeplan for barnehagen. Oslo: Akademika. BFD . (2003). Barnehagetilbud til alle – økonomi, mangfold og valgfrihet (B. St.meld.nr 24). Oslo: Barne- og familiedepartementet. Dahlberg , G., &Moss, P. (2005). Ethics and politics in early childhood education. London: RoutledgeFalmer. Familie- og forbrukerdepartementet. (1975). Lov 6. juni 1975 nr. 30 om barnehager m.v. . Fauske , H. (2008). Profesjonsforskningens faser og stridsspørsmål. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 29-53). Oslo: Universitetsforlaget. Henriksen , C. (2010). Pædagog på egne præmisser. Børn & unge forskning, 8, 6–9. Jansen , T. T. (2006). En lærer underviser – hva gjør en førskolelærer? I T. T. Jansen, M. Pettersvold &K. R. Tholin (Red.), Førskolelærer (s. 27–39). Oslo: Pedagogisk Forum. Jensen , R., &Kranmo, A. L. (2010). Å utforske praksis - barnehagen.: Cappelen DammAkade- misk Forlag. Korsvold , T. (2005). For alle barn. Barnehagens framvekst i velferdsstaten. Oslo: Abstrakt Forlag. Kunnskapsdepartementet . (2009). Kvalitet i barnehagen (B. St.meld.nr 41). Oslo. Kunnskapsdepartementet . (2011). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Larsen , A. S. (2010). Dokumentasjonens kraft til å skape bevegelse og oppmerksomhet. I B. Aamotsbakken (Red.), Læring og medvirkning (s. 261–273). Oslo: Universitetsforlaget. Mørkeseth , E. I. (2012). Læringskulturer i barne- hagne i møte mellom «folkelig» oppdragelses- kultur og førskolelærernes fagkultur. I T. Vist & M. Alvestad (Red.), Læringskulturer i barnehagen. Flerfaglige forskningsperspektiver. (s. 20-43). Oslo: Cappelen DammAkademisk. Nørregård -Nielsen, E. (2006). Pædagoger i skyggen. Om børnehagepædagogers kamp for faglig anerkendelse. Odense: Syddansk Universitetsforlag. Slagstad , R. (2008). Profesjoner og kunnskaps- regimer. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 54–68). Oslo: Universitetsforlaget. Smeby , J.-C. (2008). Profesjon og utdanning. I A. Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 87–102). Oslo: Universitetsforlaget. Solbrekke , T. D., &Østrem, S. (2011). Profesjons- utøvelse mellom profesjonelt ansvar og regnskaps- plikt Nordic Studies in Education, 31(3), 194-209. Hentet fra http://www.idunn.no/ts/np/2011/03/ art03 Steinnes , G. S. (2010). Frå utdanning til yrke. Førskulelæraren som profesjonell aktør? I T. L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.), Ny som lærer – sjansespill og samspill (s. 115–113). Trondheim: Tapir Akademisk. Togsverd , L., & Rothuizen, J. J. (2012). Argumen- ter for en utviklingsbasert førskolelærerutdan- ning. Første steg, 1, 50–55. Togsverd , L., & Rothuizen, J. J. (2013). Hvordan uddannes pædagoger. Perspektiver fra et forskningsprosjekt. Torjussen , L. P. S. (2011). Danning, dialektikk, dialog – Skjervheim og Hellesnes` pedagogiske danningsfilosofi. I K. Steinsholt & S. Dobson (Red.), Dannelse. Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. (s. 143–162). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag.

første steg nr 3 | 2014 | 43