Første Steg nr. 3-2014

KARTLEGGINGSPREMISSET ERLAGT Lite, om overhodet noe, av forskningen som Prosjekt Oslobarnehagen «bygger på», peker i retning av at en må kartlegge barns språkutvikling. Det legges likevel, omenn implisitt, et premiss somfortel- ler oss at det ikke kan arbeides godtmed språk i barnehagen uten kartlegging, og at barnehagelærere tydeligvis ikke kan oppdage barn som strever uten bruk av kartleggingsverktøy. Det blir også vanskelig å kritisere dette, fordi ønsket om å se på andre muligheter enn det å kartlegge barns ferdigheter over en lav sko gjerne møtes med en holdning om atman nær sagt ønsker barna vondt om man er i mot å arbeide på denne måten. Eller somJanMossige, spesialpsyko- log vedBredtvet kompetansesenter (der flere av de ansatte har vært delaktige i utviklingen av TRAS), uttrykte det i forbindelse med motstanden mot kart- leggingstiltaket som ble lagt for dagen i Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen : «Noenmennesker har til ogmed gått aktivt ut for å hindre at barnmed spesi kke språkvansker skal få den hjelpen de sårt trenger. Disse men-

når den norske barnehagens sosial- pedagogiske tradisjon noe senere i Sos. mob.meldinga angripes: «Barnehagen er ikke lenger bare et omsorgstilbud, men en viktig første del i utdanningsløpet som kan redusere sosiale forskjeller og sikre tidlig innsats for barn somtrenger det.» (Ok, 2013a:7) For det er jo nettopp dette som er konklusjonen til Havnes og Mogstad – at det bortimot totalt uregulerte barne- hagetilbudet på 1970-tallet (les: norsk barnehages sosialpedagogiske tradisjon) både har skapt sosial utjevning og mer likestilling mellom kjønnene (Havnes og Mogstad, 2009:39). UTENREFERANSER! I Prosjekt Oalobarnehagens mandat vises det til at «frafallet i Osloskolen er en utfordring», og at «forskning tyder på at frafall senere i utdanningsløpet kan skyldes svake språkferdigheter allerede i førskolealder» (Ok, 2011:3). I tillegg til dette påstås det også på Prosjekt Oslo- barnehagens nettsider at «norskferdig- heter ved skolestart bestemmer 40%av resultatene ved avgangseksamen» (Ok, 2013c). Dessverre har man ikke tatt seg bryet med å referere til kilden for dette utsagnet, men jeg fant det gjengitt i forelesningsfoilene til Unni Espenakk ogMargaret Klepstad Færevaag (begge medlemmer av TRAS-gruppen), brukt i Statpeds TRAS-kurs som alle ansatte i Oslos kommunale barnehager har måttet gå på (Espenakk og Færevaag, 2014:foil 4). Dette brakte meg videre til Statpeds nettsider (2014) der påstanden gjentas, men nå med referanse til Åse Kari H. Wagner og Jørgen Frost (også begge dissemedlemmer avTRAS-grup- pen). Etter noen søk kom jeg frem til en artikkel de to har publisert på nettstedet forebygging.no (en kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid). Wagner og Frost (2012) skriver: «Vi vet i dag fra anerkjent forskning at de språklige forutsetningene barn har når

de begynner i 1. klasse, bestemmer 40% av resultatet på deres avgangseksamen.» Men det finnes ingen kildehenvisning! Jeg kontaktetWagner og Frost for hjelp til å finne studien de støtter seg til, men svaret jeg fikk var forstemmende –Wag- ner og Frost har ingen referanse til den «anerkjente forskningen», utover å tro at det gjelder ennorsk studie de har lest om i Aftenposten. Tendensiøse sammenhenger: Selv om det med rette kan sås tvil omdette siste «forskningsfunnet», er det liten grunn til å betvile at det kan finnes statistiske sammenhenger mellom tidlig språklig fungering og senere vellykkethet i skole og arbeidsliv. Men overdreven tro på at slike sammenhenger kan styres , sauset sammenmed det stadig gjentatte faktum at omtrent 25 prosent av førsteklas- singene i Oslo har behov for særskilt norskopplæring, skaper en feilslutning: Det at ikke alle barn i Oslo kan norsk ved skolestart, betyr ikke automatisk at ingen i barnehagene er i stand til å oppdage demfor å arbeide for å fremme norsktilegnelsen deres. Det som legges for dagen er en over- dreven tro på at språkkartlegging (det å «finne» de barna som ikke kan norsk) vil løse problemene, uten å ta inno- ver seg helt andre utfordringer som ligger i det å skape gode språkmiljøer i hardt pressete barnehager med mange barn av ulike nasjonaliteter. Så stor er faktisk troen på språkkartleg- gingens mirakuløse virkninger at en i Læringsmeldinga ønsker å se innføringen av Prosjekt Oslobarne- hagens språktiltak «i sammenheng med byrådetsmål omat innen 2015 skal 90%av elevene i Oslo-skolen fullføre og bestå videregående opplæring» (Ok, 2012a:3). Det er hermed satt inn et helt nytt gir i «tidlig innsats»-retorikken – ventes det nå effekter av barnehagens arbeid i 2014 på 2015-gjennom- strømmingen i videregående skole?

