Første Steg nr. 3-2014

Per Schultz Jørgensen har skrevet en bok som utfordrer leseren, men den som leser boka, vil sitte igjen med mange inntrykk til refleksjon og ettertanke om spørsmål som er særdeles viktige for oss selv og for våre barn, sett i forhold til den politiske praksis vi utsettes for (foto: Arne Solli).

Kort omspråket i boka. Forfatterens språk er både lettfattelig og engasjert. Det er en bok uten lange kronglete set- ninger og utilgjengelige faguttrykk. Det er en bok som tar på alvor at målgruppa er studenter, praktiserende lærere og barnehagelærere. Altfor ofte har denne type bøker et språk preget av en akade- misk fagterminologi mer rettet innmot universitetskollegaen enn praktikeren. Boka er skrevet i en dansk kontekst og henviser til danske forhold og hendelser. Likevel er dette en bok som er like rele- vant i Norge. Temaet er internasjonalt. Den interesserte bør ikke la seg skremme av at den er skrevet på dansk – etter få siders lesning har du glemt det! Men skal boka oversettes til norsk, noe jeg likevel håper den blir, bør tek- sten tilpasses norske forhold med nor- ske eksempler. For eksempel bør det noe med om formålsparagrafene for barnehage og skole. Forfatteren kan med stort utbytte også gjøre seg kjent med boken Angsten for oppdragelsen (av Per Bjørn Foros og Arne Johan Vetlesen, Universitetsfor- laget 2012) som vil kunne være et godt grunnlag for en videre tilpasning til den norske konteksten. Boka kunne med fordel hatt noen refleksjonsspørsmål underveis, for eksempel etter hvert kapittel. Det ville styrket dialogen med leseren.

i både barnehage og skole. Trivsel fram- står somen del av institusjonenes basis og er noe langt mer en kos. Det blir en forutsetning for lek, utvikling og læring. Det samme gjør begrepene sosiale relasjoner og autoritet . Ingen vellykket karakterdannelse uten gode autorative voksne som er seg bevisst verdien av sosiale relasjoner. Bokas drøftinger av forholdetmellomautoritet og autoritær innen rammen av det som omtales som det pedagogiske paradoks der vi bådemå underlegge oss en autoritet og frigjøre oss fra den samme autoriteten, er viktig og spennende lesing. Utdanningen skal både føre oss inn i kulturarven, samtidig som vi skal kunne stille oss kritiske til den samme kulturarven. Vi skal vite at det finnes alternativer. Det er dette som ligger i at karakter forutsetter autoritet, menmotsetter seg det autoritære. Også her ser vi sammenhengenmellom form og innhold. Med dette som utgangspunkt argu- menteres det sterkt mot det forfatteren betrakter som en av dagens utviklings-

trender: effektivisering av barndommen, der barndommenmåles ut fra et ensidig framtidig voksenliv og der barndom- mens egenverdi tones kraftig ned med det resultat at barnehagen og skolen oversvømmes av tester, kartlegginger og prøver i voksenlivets tjeneste. Deri- mot argumenteres det tilsvarende sterkt for medbestemmelse, lek, forpliktelse, utholdenhet, gjensidighet og voksne autoritetermed tid og forståelse for barn og barndommens egenverdi. UTFORDRERLESEREN Med dette som ballast tas vi med på en reise i utfordringer knyttet til familie, barnehage, skole og fritid. Dette er en spennende reise. Du blir som leser invi- tert til å forholde deg til teksten, til de synspunkter forfatteren forfekter. Du må som leser ta stilling til blant annet følgende: – Hvilke verdier står du for som oppdrager? – Hva tenker du om barndom? – Hvordan møter du barn og unge?

første steg nr 3 | 2014 | 57