Første Steg nr. 3-2014

På tur i skreiens rike Sjøkanten barnehage på Leknes har tatt konsekvensen av beliggenheten. De satser for fullt på kystkultur og har egen båt. Sola har tittet framog Ane Amalie på seks år følger med: – Se, der er en tråler, og de får fisk. Se påmåsan, de venter påmat! Bjørg sørger for å få de kvasse krokene på snøret til juksahjulet ut i vannet.Men så kan ungene ta over.

Frida på seks år tar ansvar for juk- sahjulet, slipper ut, og når hun og Bjørg er enig om at nå er de i bunnen, sveiver Frida litt inn igjen. BYGDE I SJØKANTEN Sjøkanten barnehage så dagens lys i et nytt byggefelt i utkanten av byen Lek- nes. Bjørg eier selv barnehagen. Hun hadde arbeidet i mange år i kommunal barnehage. Så skulle arbeidsplassen konkurranseutsettes, og hun bestemte seg for å forsøke for seg selv. Hun hadde et ønske omå formidle til ungene hvor- dan det er å bo ved kysten. Barnehagen ligger i fjæresteinene, så navnet sa seg selv. Det har ikke bare vært en dans på roser, det har vært stor konkurranse blant barnehagene i kommunen, og til dels overkapasitet. Driften av Sjøkan- ten ble imidlertid stabilisert etter rundt halvannet år, og etter den tid har barne- hagen hatt venteliste. Personalet var med på ideen om å satse på kystkultur, og etter hvert fikk de også en fagarbeider med utdan- ning i akvakultur, Odd Morten. Han har en faglig ballast som er viktig for barnehagen. Ellers er fiske og hav temmelig daglig- dags. To av fedrene til de femungene som er med på tur i dag, arbeider med fiske. Dette gjelder ogsåmange besteforeldre. Alle foreldrene er positive til kystkultur-

STØRSTEBARNEHAGEBÅT I LANDET? Trolig er Sjøkanten den eneste barne- hagen i hele landet somhar båt av en slik størrelse. Den havgående plastbåten er 28 fot lang, beregna for nordlige farvann og den ligger støtt og godt i vannet. Det er mulig å gå rundt hele styrehuset, dermed får ungene mulighet til å bevege seg litt underveis. Både unger og voksne har flytevester på, så klart. Bjørg forteller at hun har tatt båtførerprøven, selv om hun etter reglene ikke er forpliktet til å gjøre det. Det skal Odd Morten også gjøre, så blir de to som kan føre båten. Litt flaks har vi også på denne turen: havet er rolig til å være på disse kanter. Men for å komme fort ut på fiskefeltet, samles ungene i styrehuset, og skipper Terje setter full fart utover. Vi kommer ut i havgapetmot Vestfjor- den. Hit har torsken – skreien – kommet fra Barentshavet for å gyte i tusenvis av år, alltid vinterstid. Årets fiske har vært veldig godt, så de voksne er helt sikre på at vi vil få fisk. Terje sjekker ekkolod- det som viser at det er fisk nær bunnen. Han slakker av på farten, og ungene får gå ut på dekk og delta i forberedelsene.

BENTE BOLSTAD (tekst og foto) (bente.bolstad@gmail.com). Artikkelforfatteren er frilansjournalist (privat foto).

Vi skrivermidten avmai. På vei til barne- hagen i Vest-Lofoten snør det tett. Kan det virkelig bli tur på oss i dag? Brått skjærer sola gjennom skydekket. Men innen vi når fram til småbåthavna i Gravdal, har det skyet over. Nå regner det, skikkelig surt. –Normalt maivær, sier Bjørg Rostad Hansen, styrer i Sjøkanten barnehage. Det er likevel en spesiell dag i dag. Barnehagen har kvittet seg med en mindre båt, og fått ny stor bruktbåt. For barnehagen er dette den første turen. Nybåten er romslig med kahytt hvor minst seks unger og tre voksne kan hygge seg. Skipper TerjeHansen er innleid for anledningen. Fra barnehagen er styrer Bjørg og fagarbeider OddMortenAustli med. Så fort de får lært seg dennye båten, vil de føre den selv. De fem ungene, Adrian, AneAmalie, Frida, Robin Johan og Simon hopper forventningsfullt om bord.



6 | første steg nr 3 | 2014