Første Steg nr. 3-2014

Praksisfortellinger anvender jeg selv mye i mitt arbeid i barnehagelærerut- danningen.Metoden, eller sjangeren, er et sterkt og virkningsfullt virkemiddel og fører leseren tett innpå praksis. Ådoku- mentere praksis gjennom fortellinger har et sterkt element av subjektivitet i seg. Det er fortelleren som skaper for- tellingen, blant annet gjennom valg av fokus. Her er det mange fortellere, både profesjonsutøveren og forskeren. Fremstillingen av praksishistoriene i denne boka vekker tanker knyttet til etiske perspektiver imeg. Somtidligere barnehagelærer har jeg opparbeidet en etter min egen mening høy yrkesetisk kompetanse, og dette kjenner jeg på når barn fremstilles i «sårbare» situasjoner i livet. Spesielt når det trykkes i bokform, til alles oppmerksomhet. Jeg er sikker på at barnas identitet er anonymisert på en tilfredsstillende måte. Likevel sniker det seg noen tanker i hodet mitt. Har barna selv samtykket til dette? Har de selv samtykket i å bli fremstilt for allmennheten? Lest i lys av barns rett til medvirkning ( jf. FNs barnekonven-

sjon) og et syn på barn som aktører i sitt eget liv er det vanskelig å se bort fra problemstillingen. Noen ganger undret jeg meg over hvor barnas stemmer og barnas perspektiver var i analysene. Var det noen som spurte barna omhvordan de hadde det eller opplevede sin egen situasjon? Boka viser til og trekker opp både personalets og foreldrenes per- spektiver, men ikke barnas. Etiske perspektiver og vurderinger er alltid et ømt punkt i forskning som omhandler barn. Selv om forfatterne understreker at det ikke er barnets utfordringer de vil vektlegge, leser jeg det likevel somat det er Oliver, Anita, Guro, Per og Judit som har et problem . Slik er de fortsatt De utfordrende barna formeg somleser. Bente Svenning (2009) skriver i sinbok Hva fortelles ommeg? ombarns muligheter til å kunne påvirke hva som dokumenteres i deres liv. Jeg lurer slik på om Oliver, Anita, Guro, Per og Judit vet hva som fortelles omdem. ETKAPITTELMANGLER Boka i sin helhet er omfattende og

detaljert, til tider gjentakende og «over- grundig». Likevel savner jeg et eget kapittel om nettopp etikken i å forske blant barn og hvordan barna fremstilles i forskningen. Formeg er troverdighet og pålitelighet nært knyttet sammen med etiske perspektiver på egen forskning. Dette er, slik jeg ser det, viktige perspek- tiver å bringe inn i forskning somgjøres med og blant barn og bør synliggjøres i en tekstlig fremstilling. Med all respekt, forfatterne har helt sikkert vurdert dette underveis i proses- sen, men det kommer ikke til uttrykk i denne boka. Til slutt: Bokas redaktører er første- amanuensis Hildegunn Fandrem, Det humanistiske fakultet, Universitetet i Stavanger, og professor emeritus Otto Laurits Fuglestad, Universitetet i Bergen. De øvrige forfatterne er første- amanuensene Inger Kristine Løge, Pål Roland og Elsa Westergård, alle ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

Les

digitalt

1. Gå inn på

udf.no/forstesteg-eblad

2. Velg utgave 3. God lesing!