Første Steg nr. 3-2014

 Fiskeslo kastes på sjøen og måkene holder fest. Bjørg holder stolt fram to torsk, som er sløya og rensa etter alle kunstens regler.

satsingen, og de har aldri reservert seg mot båtturene. Bjørg forteller at de er i basseng hver uke, for å trene ungene til å være trygge i vannet: –Det er viktig siden vi bor langs kysten, og ferdes mye i fjæra og i båt. FISK! FISK! – Bjørg og Frida har fått fisk! Ropet trekker alle ungene framrundt juksahjulet. Bjørgmå ta fisken oppmed en klepp, for den sitter løst på kroken. Opp i fiskekassa med torsken. Knapt har Bjørg fått bløgga (drept) fisken, før vi hører at Odd Morten også har fisk på dorgen sin. Han har fått hjelp av ungene til å dra snøret litt opp og ned.Men å dra innmå han gjøre selv, det er ikke ungene sterke nok til ennå. Skipper Terje har kasta ut snøret til havfiskestanga, og snart får han også fisk. Med femtorsk av fin størrelse i kassa, er det tid for pause med matpakke. Hjemmebakt brødmed gulost og salami. I løpet av turen har vi all slags vær, regn, sol og snyelinga (snøbyger). De fem ungene er fem eller seks år, og de er beundringsverdig rolige. Ikke en tåre blir felt i løpet av turen, ungene ser rett og slett ut til å trives om bord. LIVET I SJØENOG I FJÆRA Bjørg forteller at det tok to og et halvt år før barnehagen fikk den første båten sin. De har faste livredningsprøver, for de tar sikkerheten på alvor. Innkjøpet

Simon, Ane Amalie, Frida, Adrian og Robin Johan bærer dagens fangst i hus sammen med styrer Bjørg Rostad Hansen. Fem fine torsk ble det. I morgen blir det fisk til lunsj!

ANATOMITIME Odd Morten samler ungene rundt seg akter i båten. Fisken skal sløyes, og måsan (måkene) skal få sitt. Ungene synes det er flott med de hvite flokkene som seiler over båten. –Dette er en jentefisk, sier OddMor- ten, og viser framen stor og lubben rogn. – Og dette er gutt, melka er hvit. Denne anatomitimen kunne vært nyttig for mang en søring, og for andre innlandsfolk. Ungene er velinformerte, og følger godt med. De får røre ved det meste, men ikke galleblæra. Den inne- holder en etsende væske som er farlig å få i øyene. Det er bare barn over fire år som får væremed på båttur. Bjørg sier at ungene må ha visse motoriske ferdigheter for å kunne greie seg i båt. Ikke alle ansatte deltar på fisketurer. Det er nok av andre oppgaver. Noen har ikke livredningskurs, noen ønsker ikke å være med på båttur, det er frivillig. Kanskje bidrar barnehagen til enmer positiv holdning til de gamle primær- næringene, og skaper respekt for hva forfedrene har slitt med for å finne et utkomme? Kanskje blir det en fisker av Ane Amalie eller av Adrian? Eller en av de andre barna? Vi går i land, og sludd- bygene er over oss igjen.

av den nye båten var viktig, den er mye tryggere å ha barna i, sier hun. Kystkultur er imidlertid ikke bare fisketurer. På vår og sommer går de turer i fjæra og utforsker livet de. Der finner kråkeboller, sjøstjerner, krabber ogmye annet rart. Etter fisketurene er kjøkkenet flit- tig brukt. Fisken kan brukes til mye forskjellig. De lager sin egen kaviar, de henger opp fisk til tørking i barnehagen, steker torsketunger og lager sin egen fiskegrateng. Folk i dette distriktet har i alle år i hovedsak livnært seg som fiskerbøn- der; det vil si at de har kombinert fiske fra småbåter med drift av et småbruk. Barna i Sjøkanten barnehage drar ofte på gårdsbesøk, og da gjerne til de små gårdene som driver litt på gammel- måten, medhøner, geiter, sauer og enkatt på tunet. Om høsten lager de kjøttrull. – Det er fint å formidle tradisjoner, sier Bjørg. Odd Morten forteller hvor gjevt det er på sommeren å ta ned egenfiska og egentørka fisk, og banke løs biter. Tørr- fisk har vært godteri for unger i Lofoten i uminnelige tider, og er det fortsatt. Til høsten skal de sette ut krabbeteiner, og koke krabber.

første steg nr 3 | 2014 | 9