Første Steg nr. 3-2015

ET MØTE MED JAN-ERIK JOHANSSON

«Vet vi om barna i barnehagen er glade?»

Med skråblikk på barnehagen Det er både interessant og beklemmende at den offentlige debatten om barnehagen i dag dreier seg omhvorvidt barnehagen ruster barna i norsk før skolestart. Vi må også se på den tradisjonelle barnehagens egenverdi, mener professor Jan-Erik Johansson vedHøgskolen i Oslo og Akershus. TEKST OG FOTO ARNE SOLLI/SCRIBEO

victim» – skyld på ofrene. Universitet, høgskole, videregående skole, ungdomsskole, barneskole og barnehage blir en kjede der skyld fordeles nedover – og barna har aldri lært nok. – Hadde skolen vært en bedrift, kunne den kanskje blitt slått konkurs på grunn av manglende leveringsevne. Skolen har imidlertid også stor politisk støtte, samtidig somden skal koste minst mulig, så derfor er det politisk mulig å skylde på ofrene, altså elevene som man mener kommer dårlig rustet fra barnehagen og fra hjemmene, sier han. – Et tiltak som brukes for å rette på dette er blant annet ulike tester. Spørsmålet er omman da glemmer barnehagens egen tradisjon og rammeplan, og atman regnermed at kartleg- gingsverktøyet TRAS skal styre barnehagen på ønsket kurs. I det Johansson kaller diagnosekulturen, skal tiltak settes inn helst så tidligst mulig: –Men hvor finner vi det vi kan kalle behandlerne? Neppe i barnehagene, mange kommuner har et høyt antall dispensa- sjoner for å oppnå kravene til pedagogisk bemanning. I det som kan kalles en kamp om barnehagens sjel, mener han å se skolens forsvar av egen posisjon. I europeisk sam- menheng har denne kampen pågått siden Friedrich Fröbels tid. Han er en av denmoderne barnehagens «fedre», og hadde mange motstandere i kirken, staten og skolen. –Det hendte at lærernemente at barnehagen ville ødelegge barnas evne til å tilpasse seg skolen. –Etterminmening ser vi en refleks av denne oppfatningen

Jan-Erik Johansson har før møtet med Første steg hoderyst- ende fåttmed seg nyheten omat halvparten av alle barn i Oslo ikke kannorsk når de begynner på skolen. Det tror han rett og slett ikke er tilfelle. – Slik jeg ser det, dreier debatten i Oslo seg om hvorvidt barnehagen evner å gjøre barna i stand til å følge norskunder- visningen i skolen. Jeg uttrykkermeg kanskje unyansert, men ideologien ser ut til å være at barnehagen – og skolen – skal styres gjennom kartlegging, testing og tiltak. Jeg finner det oppsiktsvekkende at det påstås at halvparten av skolestarterne ikke kan norsk, sier Johansson. Dersomdet skulle være sant at halvparten avOslos innbyg- gere ikke kan norsk ved seks års alder, ville det etter hans mening være en fallitterklæring for barnehage og skole. – Oppgaven for skolen må være å arbeide sammen med barna, ikke å begynnemed å underkjenne halvparten av seks- åringene. På det området kan barnehagen kanskje vise en alternativ vei, sier han. «BLAMETHEVICTIM» Johansson tror heller det er slik at når skolen ikke lykkes, for eksempel i de store PISA-studiene, så er det risiko for at skylden legges på barnehagen og foreldrene. Det finnes et amerikansk uttrykk for denne strategien, kalt «blame the

14 | første steg nr 3 | 2015