Første Steg nr. 3-2015

ET MØTE MED JAN-ERIK JOHANSSON

i debatten om skolestart for seksåringer på 1980-tallet. Et argument den gang var at det gjaldt å få barna inn i skolenmens de var mest mulig mottakelige for læring. Har vi fått det som seksårsreformen lovet, det beste av barnehage og skole? I dag trengs en studie av seksåringenes liv i skolen, sier Johansson og fortsetter: – Vet vi om våre barn er glade? Vi lærer alle bedre når vi trives og føler at vi har det godt – dette er til ogmed belagt gjen-

er i utgangspunktet drevet framav de borgerlige kvinnebeveg- elsene fra begynnelsen av forrige århundre, sier Johansson. –Et av deres utgangspunkter er stemmerettighetsbevegelsene, som ble drevet av kvinner som var langt mer radikale enn vi i dag er tilbøyelige til å tro. – En parallell kraft var kall-stanken. Det var ikke stuerent for borgerskapets døtre å velge yrkeslivet, men å påberope seg et kall fraGud kunne gjøre valget legitimt. Da kunne kvinnene

nomstudier. Jeg er overbevist omat vi må sette kreftene inn på å hjelpe våre barn til bedre livskvalitet. Det vil for eksempel være et godt tiltak for å beskytte barn mot mobbing. EPPE-PROSJEKTET Professoren viser til det britiske EPPE-prosjektet, en longitudinell studie av barn i barnehage og skole. Studien viser ifølge Johansson kort og godt at barn vinner på et helt

søke seg bort fra familien, somkunne bli som et fengsel for kvinnene. Det var ikke uvanlig at den eldste dat- teren måtte bli hjemme for å ta seg av foreldrene og de yngre søsknene. Barnehage-lærerutdanningen var en slik vei ut i samfunnet, sier han. Det å velge denne veien var ellers et stort valg, det var valget mellom yrkeslivet eller ekteskapet. Søkerne til utdanningene fikk beskjed om at dersomde så på utdanningen somen

INTERVJUET: Jan-Erik Johansson (68) er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Har doktorgrad i pedagogikk fra Göteborgs universitet, og er ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus siden 1998. Han har arbeidet med mange prosjekter der barnehagen står i sentrum, og er blant initiativtakerne til Goban-prosjektet. Han har også startet et open access-tidsskrift: Nordisk Barnehageforskning. Hans fremste interesse er barnehagens framvekst og utvikling.

tradisjonelt og velfungerende barnehageprogram. Hva dét er, kan selvsagt diskuteres, men han forutsetter at program- met ivaretar alle barn gjennom godt planlagte, fleksible og inkluderende aktiviteter. Ifølge Johansson har forskere og pedagoger i prosjektet klart å løfte hele barnegruppen, slik at de svakeste barna ikke lenger forblir spesielt svake. De kan heller karakteriseres sommellomnivåbarn. – Jeg forestiller meg at i en slik barnehage lærer barna å samhandle med hverandre som likeverdige. De lærer å sam- spille med personalet og de lærer selvstendighet, sier han. Johansson beklager at vi i vårt syn på barnehagen ser ut til å ville kopiere USA: – I en prosess somstartet for rundt 30 år siden, er den ame- rikanske læreren blitt redusert fra å være en sentral pedagogisk fagperson til testdistributør, og til å undervise med fokus på prøvene. – I USA kan man ikke så lett som i for eksempel Norge bruke barnehagen som verktøy i skolens tjeneste, siden de amerikanske barnehagene både er forholdsvis få og av variabel kvalitet, sier han. UTDANNINGEN Den svenske utdanningen er eldre, men Norge fikk likevel sin første utdanning i 1935 i Oslo. Førskole- eller barnehage- lærerutdanningen er somen del andre kvinnedominerte yrker et produkt av den borgerlige radikale kvinnebevegelsen. I begge landene har utviklingen gått fra en form for seminarutdan- ning til dagens bachelorutdanninger. Det samme gjelder for eksempel sykepleierutdanningen. –Disse kvinneyrkene somi dag bygger på bacheloreksamen,

transportetappe på veienmot et høvelig giftermål, var de ikke ønsket. De som drev utdanningene, ville ikke kaste bort tid, krefter og penger på slike elever. Det lå en rendyrket bedrifts- økonomisk tenkning bak. UTBYGGINGAVBARNEHAGER Presset for å bygge flere barnehageplasser begynte ikke for alvor i Norge før på 1970-tallet. – Årsaken var selvsagt at norske kvinner først da for alvor begynte å banke på arbeidslivets dør, og trengte noen som kunne ta hånd om barna mens de selv var på arbeid, sier Johansson. Denne prosessen begynte tidligere i Sverige. Likevel kom den virkelig store norske barnehageutbyg- gingen først under den rødgrønne regjeringen og kunnskaps- minister Øystein Djupedal fra SV for ti år siden. Antallet barnehagelærere utgjør i dag likevel fremdeles bare rundt en tredel av de barnehageansatte. Det er klart lavest i Norden, og den lave pedagogandelen er også blitt kritisert av OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Johanssonpeker pådet hanmener er enstor forskjellmellom Norge og Sverige i synet på utdanning for barnehage-ansatte: – Assistentene i norske barnehager gjør en god jobb, men de kan ikke gjøre det samme somenutdannet barnehagelærer kan. Derfor bør assistentene tilbys en tilpasset opplæring som kan gjøre demtil barnehagelærere. Saken er jo at en god del av demalt har utdanning somvil gjøre veien framtil en fullverdig barnehagelærer forholdsvis kort.Mange av demhar også andre typer utdanninger og erfaringer i ryggen. – Dette er vi jo klar over, og derfor er spørsmålet et hett debatt-tema. Jeg mener vi må komme videre så snart som

16 | første steg nr 3 | 2015