Første Steg nr. 3-2015

To muntre damer på 50 års feiring: Kirsti Eriksen (t.v.) er styrer for SiO Barnehage Sogn i jubileumsåret, og Dordi Sylte er øverste daglige leder for alle de 11 SiO-barnehagene i Oslo og Akershus.

innebærer også lørdagsåpne barne- hager, kveldstilbud etter behov (dersom forelesninger er lagt til ettermiddags-/ kveldstid), og gratis varm lunsj til barna hver dag! Dessuten skjer opptak kontinuerlig. Studentene trenger ikke planlegge sine graviditeter i forhold til barnehageplass. – SiO-barnehagene, som er private barnehager under barnehageloven og samskipnadsloven, ivaretar ca. 600 barn til enhver tid, sier Sylte. –Barnehagene er det somkalles stif- telseslignende institusjoner. Demottar kommunal støtte, og prismessig ligger de på samme nivå som kommunale barnehager. Hun tror SiOs barnehager bare vil bli viktigere og viktigere for studenter under økende eksamenspress. DETBEGYNTE I 1952 Forløperen til dagens SiO-barnehager var Frogner Småbarnsstue, etablert av Professorfruenes Forening i 1952. Tan- ken bak SiOs barnehagesatsing har hele tiden vært å få kvinner inn i studier og arbeidsliv. «Studenter skal vente med å få barn til etter studiene», var moralen i de før- ste etterkrigsårene.

garanti

det rundt 75. Utearealet var rett og slett enormt, men senere komnaboenAlmlia barnehage, også den en SiO-barnehage, og beslagla en god del av det opprinnelige arealet. EKSAMENSGARANTI SiO-barnehagene har hele tiden arbeidet for å utvikle seg som studentspesifikke tilbud. Den enestående eksamensgaran- tien er ett slikt tilbud. – Garantien innebærer at dersom studentens barn blir sykt samtidig som studenten skal opp til eksamen, tar barnehagen hånd om barnet mens mor eller far gjennomfører sin eksamen, sier Dordi Sylte. Hun er daglig øverste leder av samtlige elleve SiO-barnehager – på deltid, i den øvrige deltiden arbeider hun selv som styrer i en barnehage. Den studentspesifikke tenkningen

På plass med Norges Lover i SiO Barnehage Sogn i 1975, da den første barnehageloven kom: Kari Lie (t.v.) og Helle Blakstad Halck. Lie ble senere leder av Norsk Lærerlag (NL). Blakstad Halck var medlem av styret i avdeling for førskolelærere i NL, hun ble senere leder av avdelingen (foto/copyright NTB).

Professorfruenemente nok også dét, men samtidig så de de nye behovene i det framvoksende moderne Norge. De så unge kvinner som ville studere og gå inn i arbeidslivet, de så samfunnet som trengte disse kvinnenes arbeidskraft, og de så at både kvinnene og samfunnet trengte bistand i omsorgen for de store barnekullene i de første fredsårene. Alt dette fikk fruene til i å bryte med en ensidig og avleggs moraltenkning. AS/ tekst og foto

første steg nr 3 | 2015 | 23