Første Steg nr. 3-2015

hvis han vil. Men innimellom er vi helt avhengige av familie som stepper inn når vi spiller kamper andre steder eller har samlinger. VIL LEGGEOPP Gro satser fortsatt for fullt som hånd- ballspiller.Men hun vet at en dag tar det slutt. Hun forbereder tiden etter hånd- ballenmed å studere kulturjournalistikk ved siden av. – Jeg har skrevet ei bok, og jeg vil gjerne fortsette å skrive. Jeg jobber også med å danne meg en bra plattform innenfor ledelse, sier hun. I boka Anja + Gro = Mio skriver Gro om den store kontrastene som ligger i den personen hun er utenfor banen, og den hun er når hun gir jernet på hånd- ballbanen. Gro skrev boka sammenmed kona Anja. – Jeg er vanligvis ei ganske beskje- den jente. Det kunne ikke falle meg inn å utnytte for eksempel det at jeg er en kjent person.Men på håndballbanen kan jeg bli helt nådeløs, sier Gro. MÅTTE SETTE SEG I PAPPA-STOLEN Gro og Anja fikk barn gjennom insemi- nasjon fra en ukjent donor ved en klinikk i Danmark. ForMio er demamma (Gro) og moa (medmor Anja). Gro har tenkt gro hammerseng- edin • 35 år • Profesjonell håndballspiller og kaptein i Larvik Håndballklubb. • Har spilt 167 kamper på Norges kvinnelandslag i håndball og skåret 631mål. Var landslagskaptein i flere år. OL-gull i 2008. • Giftmed Anja Hammerseng-Edin. Sammen har de sønnen Mio. • Aktuell: I en tid med ulike familietyper er Gro Hammerseng-Edin opptatt av at likekjønnede familier får et godt møte med barnehagen og samfunnet.

PÅ BANEN: Gro Hammerseng-Edin sier hun vanligvis er ei ganske beskjeden jente. – Det kunne ikke falle meg inn å utnytte for eksempel det at jeg er en kjent person. Men på håndballbanen kan jeg bli helt nådeløs, sier hun. Foto: Aleksandar Djorovic / NTB Scanpix

mye på at Mio kan få spørsmål om hvor pappaen hans er, eller kanskje endamer ubehagelige spørsmål. For Gro er det vik- tig å få Mio til å føle seg trygg og elsket. Nå for tiden leser hun boka «Wilma har tomammaer» for sønnen. Det er en bok som handler om hvordan et donorbarn blir til. –Mio er ikke spesielt opptatt av å lese bøker, men denne boken tror jeg vi har lest minst 50 ganger. Han blir aldri lei, forteller Gro. MøtetmedEventyrskogen barnehage i Larvik ble for Mio, Gro og Anja veldig positivt. Styreren var trygg i møte med en familiesammensetning som ikke er A4. Hun hadde erfaring som bidro til at hun var avslappet, og hun fortalte på en finmåte til de andre barna atMio har to mammaer. Gro kan bare huske noen få ubehag- elige og rare opplevelser da hun gikk gravid med Mio og i den første tiden etterpå. Somat Anja ble bedt omå sette seg i pappa-stolen på ultralyd. MIOOGMAMMAENE – I barnehagen var det aldri noen rar stemning. På plassene til alle barna er det et skilt, hvor det står navn og kon- taktinfo på mor og far. Vi fikk spørsmål om hva vi synes det skulle stå på Mios plass. En fin opplevelse. Hvert av barna

i barnehagen bygger sitt eget hus. For- eldrene bidrar med bilder. Så snakker de i samlingsstunden omde forskjellige familiene, også om vår, forteller Gro. En av guttene i barnehagen hadde tydelig aldri hørt om at det gikk an å ha to mammaer og ingen pappa. Vi fikk en fin liten samtale med ham. Dagen etter sto han innenfor vinduet da vi kommed Mio. Han ropte ut «der kommer Mio og mammaene hans»! Så enkelt er det ofte med barn. IKKEVÆRREDDFORÅGJØRE FEIL – Har du noen gode tips til barnehage- lærere sommøter familier med to mam- maer eller to pappaer? – Vær åpen. Ikke vær redd for å spørre foreldrene, men la barna være i fred. Vær heller ikke redd for å gjøre noe feil. Det finnes så mange forskjel- lige konstellasjoner av familier i dag, sier håndballspilleren.

BENTE BOLSTAD (bente.bolstad@gmail.com) er frilansjournalist.

første steg nr 3 | 2015 | 31