Første Steg nr. 3-2015

når det gjelder tilegnelse av språket. Det å ha et forståelig språk blir etter hvert sentralt i rollelek, samt i sosial kompetanse. Det å gå inn i rollen som en annen person, eller å late som man har rekvisitter som egentlig ikke er tilstede, øker barns forestillingsevne. Forestillingsevnen gjør demi stand til å ta andres perspektiv og tenke abstrakt. Her kan en trekke paralleller til barnets emosjonelle side, for eksempel barnets evne til å forstå følelsene til ett annet barn i en konflikt. Lamer (1997) understreker at noe av det viktigstemed rolleleken er dens late som- karakter. Det er lov å prøve og feile siden det ikke er på ordentlig. En kan gå ut av rollen og si «men det var bare på lek» og bli møtt med forståelse fra andre barn. På denne måten blir barnet både bedre kjent med seg selv og med barna som er rundt. Rolleleken hand- ler mye om relasjonen til hverandre og samhandling. Gjennom rollelek bygger de opp vennskap, avgjørende faktorer for å få det til er empati og prososial atferd. Pape (2000) definerer empati som«evnen til å leve seg inn i og forstå andres situa- sjon» (s.44). Videre er det også viktig for barna å kunne handle etter disse følelsene gjennomprososial atferd. Det vil si å kunne hjelpe, redde eller støtte en venn (Öhrman 2011). Når barna er trygge tør de å prøve ut i leken. Dette gir dem erfaringer som de tar med seg i andre aktiviteter og samhandlinger.

For å få til en avansert rollelek, bruker barna en rekkementale verktøy. Søren- sen et al. (2011) beskriver dette som egenledelsesfunksjoner. For eksempel må det enkelte barn må forholde seg til andre barn og regulere sin egen atferd. Underveismå barnet kommemed ideer og tillate at andre bidrar. Barna må sammen planlegge leken underveis og være fleksible overfor andre barn som vil væremed og i forhold til konteksten. Sørensen et al. bruker blant annet begrepet arbeidshukommelse , somer en evne til å huske tidligere erfaringer sam- tidig som en tenker. Den er avgjørende når barnet skal konsentrere seg om leken over lengre tid, uten å glemme hva barna sammen er blitt enig om underveis. Arbeidshukommelsen er verktøy som også er viktig i de daglige gjøremålene, blant annet når barna skal ta i mot en beskjed, delta aktivt i samlinger eller akseptere det å måtte vente på tur. VOKSEN I LEK Som nevnt tidligere, spiller den voksne en stor rolle i barns lek i barnehagen. For å kunne ta vare på leken til barna, må personalet inneha en viss kompetanse på lek. Kompetanse på lek innebærer blant annet å forstå lekens egenverdi, å forstå hva en kan forvente av barn på ulike stadier i leken, kunnskap omhvilke typer lek somfinnes, og betydning av den voksnes intervensjon i leken. Dette er viktig å vite for å kunne gå inn i leken slik at en støtter og utfordrer barna slik at de øker sin sosiale kompetanse (Lillemyr 2011). Barnehagelærerne har ansvaret for de pedagogisk tilrettelagte aktivitetene, og det er de som må gi plass til leken i hverdagen. Gjennomå respektere barna som er i lek, lærer barna å respektere hverandre. Hvis tre til fembarn er i gang med en god rollelek, må en vurdere om leken kan avbrytes for kanskje å få plass til ett barn til i den, eller for å gi dem en beskjed. Det tar ofte tid å komme skik- kelig i gang med en lek, i hvert fall hvis de stadig blir avbrutt. Leken kan gli over i andre aktivite-

ter, så ved å ta del i barnas lek kan en kanskje flytte leken ut når barnas utetid nærmer seg, uten å ødelegge den. Når en har sett hva barna er interessert i, kan barnehagelæreren kommemed ideer og rekvisitter for å utvide leken. De voksne kan være i dialog med barna underveis uten å ta over styringen. Öhrman mener at voksne i kontakt med barn ofte er for passive, og at dette hindrer videreutvikling av rolleleken. Barna forholder seg da i størst grad til enkel rollelek, eller blirmer aktiv i fysisk lek/boltring. Boltring er blant annet lek som slåssing og bryting med en positiv undertone. Når en er delaktig i leken, er det like mye for å være en trygghet for barna. Ett blikk kan være nok til gi det barnet som trenger det, en ekstra motivasjon til å tørre å prøve selv (Ruud 2012, Öhrman 2011). LITTERATURLISTE Aasen , P., Nordtug, B., Ertsvåg, S.K. & Leirvik, B. (2002). Atferdsproblemer, innføring i pedagogisk analyse. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. Drugli , M.B. (2010). Liten i barnehagen, forskning, teori og praksis. Cappelen DammAS. Kunnskapsdepartementet (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Akademika. Kunnskapsdepartementet (2009). Kvalitet i barnehage (St.mld. nr. 41.2008-2009). Hentet fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/ regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-41- 2008- 2009-.html?id=563868. Kunnskapsdepartementet (2012). Til barnas beste (NOU 2012:1). Hentet fra http://www. regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2012/nou- 2012-1/6.html?id=669146. Kvello , Ø. (red.)(2012). Oppvekstmiljø og sosialisering. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Lamer , K. (1997). Du og jeg og vi to! Om å fremme barns sosiale kompetanse. Oslo: Universitetsforlaget AS. Lillemyr , O.F. (2011). Lek på alvor (3 utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Ogden , T. (2009). Sosial kompetanse og problematferd i skolen (2utg.). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Ruud , E. B. (2012). Tidlig intervensjon når barnet blir ekskludert fra lek i barnehagen I: E. Befring og R. Tangen. Spesialpedagogikk (s.612-625). Oslo: Cappelen Akademisk forlag. Sjøvik , P. (red.)(2007). En barnehage for alle, spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen (2utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Sørensen , K. Godtfredsen, M. Modalh, M. & Lerdal, B. (2011). Egenledelse i lek og læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Öhrman , M. (2011). Det viktigste er å få leke. Oslo: Pedagogisk forum.

34 | første steg nr 3 | 2015