Første Steg nr. 3-2015

Figur 1.

de gir hverandre tilbakemelding på, vil de bidra til enten å styrke eller å svekke den andres selvfølelse. Vi presenter her fire tegninger, to fra hver av de to kategori- ene ledelse og eksamenssituasjonen. I tillegg har vi data fra spørreskjema somstudentene svarte på etterpå. Spørsmålene handlet omstudentenes opplevelser av tegning sompedagogisk metode og hvordan de opplevde møtet i refleksjonsrommet. Vi ser på en tegning somen tekst på lik linjemed en fortel- ling. Den franske filosofen Paul Ricoeur hevder at hensikten med å fortelle ikke er å fremstille en hendelse eksakt, men å formidle en forsteålse av verden (Ricoeur 2001). Gjennom tegning formidler studentene sin forståelse av hvordan det er å være leder og hvordan de opplever å skulle gå opp til muntlig eksamen. Vår problemstilling er: Hvordan kan tegning som pedagogisk metode bidra til stu- denters personlige kompetanse? OPPLEVELSEAVTEGNINGSOMMETODE Utfordring var et begrep somgikk igjen i studentenes respons på hvordan det var å få oppgaven med å tegne. Studentene hadde ulik innstilling til det å tegne, alt fra å synes at oppgaven var vanskelig og å oppleve manglende mestring, til å møte oppgavenmed at dette var «enmorsomoppgave» og en oppgave som fikk en student til «å stresse ned litt». Det utfordrende kan ha handlet omå overvinne det vanskelige, slik en student beskriver: «Først tenkte jeg, hjelp, tegne?Det er jeg ikke god på! Men så tenkte jeg meg om, og det var jo ikke det estetiske ved tegningen somvar selve essensen, men budskapet i tegningen, og da gikk det fint.» Utfordringen kan også forståes somdet å finne noe å tegne. En student brukte innfallsvinkelenmed å tenke på symbolikk, og en annen student tenkte på hvordan hun kunne formidle det hun tenkte at hun ville føle i en slik situasjon. De fleste

Figur 2.

tok utgangspunkt i følelsene sine, uavhengig om de tenkte gjennom på forhånd hva de ville skrive, eller om de skrev det «som datt inn i hodet…». Noen studenter sa at de opplevde tegneprosessen somutvik- lende, knyttet til det å oppdage noe, for så dermed lære seg selv bedre å kjenne, slik hensikten med tegning som pedagogisk metode er (Tveiten 2014). En måte dette kommer frem i datamaterialet vårt på, er i uttrykk som: «Det å tegne ble begripelig og mer synlig. Av og til kan det være vanskelig å sette ord på det man føler.» Dette utsagnet kan vitne om at studentene kanskje ikke ville formidlet lignende tanker verbalt. Vi kan si at tegning kan bidra til å gi utrykk for den non- verbale kommunikasjonen og følelsene. En student sier det slik: «Jeg synes det kan være utfordrende å komme på noe å tegne ved en slik oppgave. Men det fikk meg til å tenke. Hva ønsker jeg å bidramed som leder? Da komogså bildene fram.» Her ser vi at oppgaven fikk studenten til å tenke igjennomsin rolle som leder. En annen student sier: «Etter hvert i tegneprosessen oppdaget jeg at jeg tenkte mer og mer på meg selv som leder og så for meg selv.» Disse studentene utrykker refleksjoner rundt personlig kompetanse ved at de ser på seg selv som 

første steg nr 3 | 2015 | 47