Første Steg nr. 3-2015

LEK, NATUR OG BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Kroppslig lek, voksenkontakt og sosialt lekemønster i barnehagen Vilter, kroppslig lek blir ofte betraktet som«dårlig» lek og blir som regel stoppet av de ansatte. Barna blir bedt omå finne på noe annet. Hvis leken foregår inne, blir kanskje barna bedt omå gå ut å fortsette leken der. I hvilken grad involverer de voksne seg i barns kroppslige lek og hvem leker barna sammenmed?

med barn av samme ellermotsatt kjønn ( sosialt lekemønster ) og hvordan intensiteten i leken endrer seg i forhold til dette. I et helseperspektiv er det viktig å se omvoksnes involvering, eller det sosiale lekemønsteret har sammenhengmed intensiteten i den kroppslige leken. Flere undersøkelser bekrefter at det somhar størst betyd- ning for barns trivsel i barnehagen, er deres innbyrdes venn- skap, samspill og sosialiseringsprosesser (Koch 2013). Fra barns synspunkt handler det å gå i barnehagen om å leke og ha det gøy med andre barn. BARNSKONTAKTMEDVOKSNE I DENKROPPSLIGELEKEN Den voksnes kontaktmed barnet somble observert i kroppslig lek, ble kategorisert som ingen kontakt (den fysisk nærmeste voksne har ingen kontakt eller oppmerksomhet mot barnet som leker kroppslig), ikke kroppslig kontakt (den fysisk nær- meste voksne kommuniserer med barnet på en eller annen måte) og kroppslig kontakt (den fysisk nærmeste voksne deltar aktivt i leken). 80 70 60 50 40 30 20 10 0 I prosent Type voksenkontakt på utelekeplassen, inne og i natur Utelekeplass Ingen kontakt Ikke kroppslig kontakt Kroppslig kontakt Inne Natur

HEIDOSNES (Heid.Osnes@hioa.no) er førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og HILDENANCY SKAUG (Hilde-Nancy. Skaug@hioa.no) er høgskolelektor samme sted (private bilder).

Barn er kroppslige, og det er gjennomkropp og bevegelse barn lærer om seg selv, andre og miljøet rundt. Kroppslig lek er viktig for barns helse og motoriske utvikling, og de ansatte i barnehagen skal støtte, stimulere og sette i gang kroppslig lek tilpasset alle barn. I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det at personalet skal: «skape betingelser for kroppslig lek og aktivitet der det også brytesmed tradisjonelle kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig måte kan delta i alle aktivitetsformer» (KUD 2011: 24). I kroppslig lek har barna høyere puls enn hvilepuls, de blir ofte andpustne, røde i kinnene og kanskje (litt) svette (Osnes, Skaug og Kaarby 2015). Deltidsstudenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) observerte fenomenet kroppslig lek inne i barnehagen, på utelekeplassen og i naturen i perio- den medio november til medio februar 2010–2013 (Osnes og Skaug 2015). I observasjonene ble det benyttet et strukturert observasjonsskjema. Det viste seg at intensiteten i kroppslig lek, uavhengig av barnets alder og kjønn, er høyere når leken foregår i natur enn inne og på utelekeplassen (ibid.). Noe mer overraskende er det at lekens intensitet ikke er høyere på utelekeplassen enn inne. I denne artikkelen presenterer vi data fra samme undersøkelse, mennåmed fokus på hvordan voksne involverer seg i den kroppslige leken, ombarna leker alene eller sammen

Figur 1: Type voksenkontakt på utelekeplassen, inne og i natur.

Dette er del 2 avHeidOsnes’ ogHildeNancy Skaugs artikkel omkroppslig lek. Del 1 er å finne i Første steg nr. 2 i år.

50 | første steg nr 3 | 2015