Første Steg nr. 3-2015

YTRING

Hjelpekunstnerne Barnehagelærere kunne svart «vi underviser» når vi får spørsmål omhvordan vi arbeider med barns læring. Men vi gjør ikke det, fordi begrepet ikke harmonerer med vår praksis.

rere sagt at de ikke underviser. I fjor prøvde en av undertegnede seg på å introdusere begrepet ved å spørre Underviser en barne- hagelærer? Mange lot seg provosere av spørsmålet. Og det er i grunn forståelig. Barnehagelæreres læringsarbeid kan ikke reduseres til det somofte legges i begrepet undervisning, nem- lig den wikipediske: «Undervisning er en form for læring der kunnskap og ferdigheter formidles av en eller flere personer til andre personer». I tillegg til denne definisjonen forbindes ofte undervisningmed tradisjonell klasseromsundervisning, hvor læreren står foran elevene og forteller. Læreren underviser – barn blir undervist. Dersomvi forstår undervisning på dennemåten, blir det en selvfølge at det er provoserende for en barnehagelærer at hen- nes arbeid omtales som undervisning. Fordi hun reflekterer over om undervisning virker. Fordi hun vet at undervisning ikke passer ett- og toåringer. Samtidig er det behov for å sette begrep på de handlingene en barnehagelærer gjør, somerment å bidra til barns læring. I skolen heter dette undervisning. Og i skolen som i barnehagen begrenser selvsagt ikke lærerens virke seg til det som dreier seg om barns læring. Barnehage- læreren tar også aktive valg for å bidra til at barn får et godt omsorgsmiljø og gode vilkår for lek, vennskap og danning. La oss ta en omvei omKierkegaard, for å forsøke å beskrive hvor finmasket dette arbeidet er. ERUNDERVISNING I SANNHETENHJELPEKUNST? Kierkegaard omtaler hjelpekunstens vesen slik: «Hvis det i sannhet skal lykkes å føre etmenneske hen til et bestemt sted, måman først passe på å finne hamder hvor han er og begynne der.» En slik formulering vil svært mange barnehagelærere kjenne seg igjen i. Ulike teorier om «å ta den annens per- spektiv», har i mange tiår hvert en del av barnehagelærernes kunnskapsgrunnlag. Videre er det en del av barnehagelærerens samfunnsmandat å føre barn til et bestemt sted. Rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold legger føringer for hva barna skal ledes mot, både i form av et overordnet og verdi- basert formål og i form av kunnskap og opplevelser innenfor ulike fagområder. At læringsdiskurser er blitt fremtredende når politikere snakker om barnehage, er også noe mange barnehagelærere

Om forfatterne: EINAR JUELL og MORTENSOLHEIM (t.h.) er seniorrådgivere i Utdanningsforbundet.

I en halvsirkel med tripp-trapp-stoler sitter ni ett- og toåringer. Foran demsitter en barnehagelærer og forteller omhvilken dag det er, litt om været og litt om kuas egenskaper. Vi zoomer inn på barna og forsøker å anspore deres engasjement for det som foregår. Ved første nærbilde finner viWilli. Han har en sokk som holder på å falle av, og er travelt opptattmed å redde den før den mister festet og faller ned på gulvet. Nestemann er Trym. Han ser engasjert på barnehagelæreren og sier mø, hver gang hun sier ku. Tredje på rekka er Andrea. Hun prøver febrilsk å få et innblikk i hva det er Jonas holder på med, og må stadig skifte stilling ettersomTrymsitter i veien og veivermed armene. Det fjerde lillemennesket er Christian. Han er heldig og har fått den eneste stolen somhar bøyle, men ikke stropp. Stroppens fravær har gjort ham interessert i å finne ut omdet er mulig å skli ned på gulvet under bøylen. Luna, somer nummer femi rekka, dytter engasjert påChristians hode for å hjelpe til. Nå har sekseren og sjueren i rekka, henholdsvis Dorothea ogKarimbegynt å synge sangen sombarnehagelæreren har satt i gang. Ispedd litt latter fremføres sangen og armbevegelsene med en presisjon som er beundringsverdig, all den tid de knapt har rukket å leve i to år. Åttendejente, Sigrid, synger kun de få ordene hun kan, og forsøker samtidig å få det ene kneet opp under bøylen på stolen, slik at hun kan finne en mer avslappende sittestilling. Niende far i huset heter Roar. Han har sovnet. Bildet er kanskje utdatert for barnehagelærere.Men vi har fortsatt bildet friskt iminnet. Etminne av å løse utfordringer i hverdagen, selv omdet er for få folk på jobb. I en slik situasjon kan en halvsirkel med tripp-trapp-stoler være en enkel (men langt fra god) løsning. UNDERVISERENBARNEHAGELÆRER? Ved flere ganger har undervisningsbegrepet blitt diskutert av barnehagelærere. Og ved flere anledninger har barnehagelæ-

58 | første steg nr 3 | 2015