Første Steg nr. 3-2015

NYE BØKER

«PEDAGOGISKBALLADE» Gode rebeskrivelser bidrar til å sette begreper i bevegelse slik at vi som bru­ ker dem oppfatter verden litt anner­ ledes. I en kritikk av instrumentelle tilnærminger til pedagogikk lanserer Line Togsverd og Jan Jaap Rothuizen begrepet ballade . Ballade, skriver de, kan ha mange betydninger. Ballade er ikke bare en formålsløs spasertur eller en fol­ kevise, det betegnermer ellermindre alt det som går på tvers av det regelrette, ef­f ektive og produktive. Og kanskje nett­ opp derfor er ballade noe vi «længes etter og gjerne vil stemme i». Deres påstand ompedagogikkens grunnvilkår er at det alltid vil være ballade, markerer ef­f ektivt avstanden til ambisjoner omren pedago­ gisk fornuft og vilje til evidensbasering av alle pedagogiske forhold. Vi håper Togsverd ogRothuizen synger videre på sin vise og utvikler forestillingen ombal­ lade sompedagogiske erkjennelsesform! BIDRAGSYTERNE Bidragsyterne i boka er seks kvinner og seksmenn fra 37 til 61 år somer invitert medpå bakgrunn av deres forskningsin­ teresser. Tre av forfatterne er danske, res­ tennorske. De er ansatt i universitets- og høgskolesektorenmedbakgrunn i sosio­ logi og pedagogikk. Noen av forfatterne har bakgrunn sombarnehagelærere. SKARPEREARGUMENTER En bok som har kritikk i tittelen invi­ terer ikke til å bli lest med «Ja-hatten på» for å låne et begrep fra boken. Vi har antydet at flere av artiklene ville hatt godt av litt mer motstand. Det kunne gjort argumentene enda skarpere. Og skarpe argumenter trengs når vi skal fortsette å begrunne vår motstand mot det redaktørene kaller den rådende for­ valtningsideologien og myndighetenes styringsinteresse.

syn». I avslutningen hevder de at i alle sammenhenger der mennesker møtes «må kritikken anses som ontologisk nødvendig». Videre at den eneste legi­ time kritikk er den som er «motivert av forestillinger om rettferdighet». Dette er interessante og sterke påstander vi gjerne skulle sett varmer utførlig drøftet. FAGLIGTYDELIGHET Målgruppen for boken oppgis å være studenter i profesjonsutdanninger og masterutdanninger, barnehagelærere, lærere og pedagoger. Det å belyse kri­ tikk, hva det er og hvilke vilkår den har er viktig for dennemålgruppen. Flere av artiklene i boken eksemplifiserer dette. For eksempel viser LivTorunnEik hvor­ dan fravær av et profesjonsspråk, som muliggjør ulike former for kritikk, ofte fører til tilpasning fremfor profesjonell faglighet hos nyutdannede barnehage- lærere. Lise Juritsen og Jostein Øst­ moen har også fokus på språkets betyd­ ning for profesjonsutøvelse. De argu­ menterer for at kunnskap somkommer til syne i barnehagelæreres handlinger må kunne beskrivesmed det de kaller et felles fagspråk. Når det motsatte skjer, det vil si at barnehagelærerne konse­ kvent bruker et hverdagslig språk, løper barnehagelærerne en betydelig risiko for å bli oppfattet som «utydelige i sin pro­ fesjonskunnskap». Å kunne være faglig tydelig innebærer å kunne forklare og begrunne sine handlinger og valg med henvisning til faglige og etiske vurde­ ringer. Denne måten å beskrive faglig­ het og profesjonalitet på er konkret og troverdig. REBESKRIVELSER En av intensjonene med boken er ifølge redaktørene å utvikle alternativer til de instrumentelle tilnærmingene til barne­ hagen sompreger samtiden, både når det gjelder politikk og forskning. Dette er en

hensikt det er lett å slutte seg til. Enmåte å gjøre dette på er gjennomdet pragma­ tiske filosofer som Robert Brandom og Richard Rorty kaller rebeskrivelser . Rebeskrivelser handler da om å endre vårt handlingsromog våre prioriteringer ved å peke på alternative sammenhenger mellomulike fenomenvimå forholde oss til. En god rebeskrivelse gjør at vi blir oppmerksomme på og fokuserer på andre mønstre enndemvi er vant til å orientere oss etter. Selv omikke forfatterne i denne boken beskriver sine prosjekt på denne måten leser vi flere av bidragene som rebeskrivelser av denne typen. Når Solveig Østrem gjennom sin intervjustudie beskriver en rekke nyan­ ser, motsetninger og spenningsforhold som preger barnehagelæreres profe­ sjonsutøvelse bidrar det til en utvidelse av det profesjonelle handlingsrommet som ofte har vært preget av ideer om harmoni og enighet. Flere av artiklene fremhever at den profesjonelle fag­ ligheten bør styrkes på bekostning av en bundethet til en tradisjon som ofte bidrar til å opprettholde denne harmo­ nimodellen. «Slik har vi alltid gjort det» er ikke et gyldig argument, og det blir vi gjort oppmerksomme på i denne boken. Samtidig har boken en artikkel som setter denne utviklingen i perspektiv. Jakob Bøje retter i sitt bidrag et kritisk blikk på selve ambisjonen omå omå bli en profesjon. Bøje argumenterer for at danske pedagogers profesjonaliserings­ prosjekt ikke er velegnet til å imøtegå ekstern kritikk, men heller overtar den. Resultatet hevder han er nye arbeids- delinger og hierarkier mellom pedago­ ger og mellom pedagoger og ikke-peda­ goger. Bøjes kritiske refleksjoner over forholdet mellom profesjonsbegrepet og pedagogisk arbeid stiller til skue nye mønstre somer verdifulle bidrag til den pågående debatten. Selvkritiske røster bidrar ofte til fagutvikling.

66 | første steg nr 3 | 2015