Første Steg nr. 3-2015

KONTAKTFORUM BARNEHAGE

HEGEVALÅS (hege.valas@udf.no) er leder Kontaktforum barnehage og medlem av Utdanningsforbundets sentralstyre (foto: Arne Solli).

Finansiering som sikrer et likeverdig barnehagetilbud

Høringen omendringer i finansieringen av private barnehager vil få betydning for hele barnehagesektoren.

Når det gjelder pensjonsutgifter er et forslag å fjerne kommunens pensjons- kostnader fra grunnlaget for beregning av ordinært tilskudd og heller knytte dette til de faktiske utgiftene de private barnehagene har til pensjon. Dette mener jeg er den klokestemåten å gjøre dette på. De store forskjellene mellom kommunale og private pensjonsordnin- ger gjør det urimelig at de kommunale pensjonene skal inngå i beregnings- grunnlaget for tilskudd til alle private barnehager. Dette er likevel ikke helt enkelt. Et fast påslag på 14 prosent vil medføre at mange barnehager vil få et påslag somi betydelig grad overstiger de faktiske kostnadene disse barnehagene har til pensjon. Dissemidlene vil imange tilfeller kun komme barnehageeieren til gode. Vi mener derfor at påslaget bør knyttes tettere opp mot de faktiske kostnadene barnehagene har til pensjon, eventuelt i formav en gradering av selve satsen basert på de faktiske kostnadene, begrenset oppad til kommunens egne pensjonskostnader. Dersom det blir innført en fast prosentsats, må det være en forutsetning at barnehager som kan dokumentere høyere pensjonsutgifter får dette dekket. Pensjon er en utrolig viktig del av en lønns- og arbeidsvilkå- rene for våre medlemmer og viktig for å sikre et likeverdig tilbud for barna. Tilskuddet skal bidra til dette. Slik det nå er foreslått er det ikke endelige krav om at tilskuddet skal gå til det formålet det er gitt på grunnlag av. Det er urimelig!

i tilskuddet per barn i private barne- hager. Forskjellene truer prinsippet om et likeverdig barnehagetilbud over hele landet. Koblingenmellomkostnadene i kommunale barnehager og tilskuddet til private, skaper uheldige insentiver til å spare penger i kommunale barnehager. En ordning med nasjonale satser vil kunne bidra til å redusere både ulikheter mellom kommunene og redusere kom- munens incitamenter til å redusere ressursbruken i egne barnehager. Men det er også klare svakheter med dette alternativet. En nasjonal sats medfører at private barnehager i kommuner med høye kostnader, kan bli dårligere stilt. De høye kostnadene kan f.eks. skyldes at barnehagene i kommunenmå ha høy- ere lønninger enn gjennomsnittet for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Dennasjonale satsen bør derfor justeres med flere faktorer som gjør at det tas hensyn til det lokale kostnadsnivået, Det bør vurderes omdet i tillegg skal justeres for pedagogtettheten. Forslaget med nasjonale satser innebærer også en risiko for at det blir store forskjeller i rammevilkårene for kommunale og private barnehager i samme kommune. Kommuner med anstrengt økonomi kan bli nødt til å gi sine kommunale barnehager dårligere rammevilkår enn det de private fårmed nasjonale satser.

I høringa er det foreslått en rekke endrin- ger i finansiering av private barnehager. Jeg vil her løfte fram to av forslagene: 1. To modeller for finansiering av private barnehager og 2. Finansering av pensjon. Finansieringen av barnehagesekto- renmå ha sommål å sikre likeverdig og høy kvalitet i barnehagetilbudet. Alle barnehager må derfor ha rammevilkår som legger til rette for dette. Like- behandlingen må ikke bare sikre de private barnehagene på inntektssiden, men også gjelde sikring av kvaliteten – altså forpliktelser. Det betyr at lov- verket må sikre at offentlige midler blir brukt til barnehageformål og ikke privat fortjeneste. Slik jeg ser det, innebærer ikke forslagene endringer som begren- ser private barnehagersmulighet til å ta ut utbytte, bygge opp egenkapital eller fortjeneste på andre måter. Hvilken finansieringsmodell ivaretar et likeverdig barnehagetilbud best? Utdanningsforbundet ser betydelige svakheter i beggemodellene for finans- iering av private barnehager. Av de to alternativene som er ute på høring, mener vi at forslaget omennasjonal sats er det alternativet sombest kan legge til rette for et likeverdig tilbud til alle barn. Det andre alternativet er å videreføre dagens modell. I dag er det svært store forskjeller

første steg nr 3 | 2015 | 69