Første Steg nr. 3 -2016

TEMA UTELEK

Klatrestativ er ut – skogen er inn

snakke om det. De ansatte må kunne svare når barna spør, ellers slutter barna å spørre. Vi kan ikke bare være fornøyd med barn somundrer. Vi må tørre å drive det videre. Da blir det læring, sier Tandberg. Han under­ streker at barnehagepersonalet ikke trenger å kunne alt. Å vite hva slags trær og insekter som finnes i barne­ hagen er ofte nok. DELKUNNSKAP Forskerne sier det ser ut til å være en kultur for å jobbemedmotorisk utvik­ ling for de yngste i barnehagen, men ikke med naturfag. – Vi lurer på om det er i samlings­ stunden barnehagene primært jobber systematiskmed læring. Når såmange av de yngste barna er ute 1,5 timer dag­ lig om vinteren er det viktig at tiden brukes til noe, sier Tandberg. Forskerne understreker at noen barnehager gjør mye bra allerede. – Barnehagelærerne bør dele sin kunnskap med øvrig personale, slik at alle har en omforent forståelse for hvor viktig interaksjon ute også er, sier Kaarby. – Fortsett å være mye ute, våg å ta med faget ditt ut og bruk det. Mange gjør det allerede, sier Tandberg. Han påpeker at læring i seg selv ikke nød­ vendigvis er etmål,menå få erfaringer. STORTUTEAREAL Norge skårer høyt på å ha store ute­ arealer sammenlignet med andre europeiske barnehager. Om sommeren sier 92 prosent at de ermer enn 90minutter utemed de minste daglig. – De tallene tror vi stemmer, og vi ønskermer kunnskap omdet pedago­ giske innholdet i utetiden. Er detmer enn frilek, og er barna ute for å være ute? sier Kaarby.

Barna liker varierte og uforutsigbare utemiljø. Faste lekeinstallasjoner somhusker, sandkasse, klatrestativ og sykkelveier er lite spennende, viser studier på utelek.

–For femåringer er lekstativene popu­ lære når de er nye, men ikke etter at de har brukt det hver dag og mestrer det. Da blir det fort lite spennende og utfordrende og dermed kjedelig, fortel­ ler Trond LøgeHagen, høyskolelektor ved seksjon for fysisk aktivitet og helse vedDMMH. Han står bak en studie av uteleken i treTrondheimsbarnehager. Målet er å se hvilken betydning det fysiske utemiljøet har på barns lek og de ansattes pedagogiske praksis i uterommet. – Når det bygges universelle leke­ plasser somskal passe både 5-åringen og 1-åringen, ender man ofte opp med løsninger somer best tilpasset 3-årin­ gen, sier forskeren. «SKOGEN» POPULÆR Det mest populære stedet på en av barnehagenes lekeplass var «skogen», et lite område i hjørnet av uteområdet med en liten klynge trær. Barna lek­ te heller der fremfor å bruke de faste lekeinstallasjonene –Det ideelle uteområdet for barne­ hagebarn er et områdemed natur som ikke er bearbeidet, med vegetasjon og løsmaterialer, gjerne høydeforskjeller og stort nok til at barna føler at de kan komme seg litt bort, sier forskeren. AKTIVEOBSERVATØRER Den ideelle pedagogiske praksisen i forhold til utelek er pedagoger som aktive observatører. –De ansattemå være genuint glade i å holde på ute, og de må være aktive.

Leker tre barn i sandkassa bør du være så nær at du kan se hva som foregår. De ansatte er aktivi- tetsstyrende for barna. Det betyr at ansatte som graver i sandkassa bidrar til at barna

Høyskolelektor Trond Løge Hagen ved NTNU har forsket på utelek.

ermer aktive. Står de ansatte og ser på, eller prater sammen blir barna også passive, forteller Løge Hagen. Nøkke­ len til å få med barna er at de ansatte finner ut hva de liker å gjøre ute, enten det er å så frø eller spille ball. En annen måte er å ta dem med til et lite skog­ holt i nærmiljøet. I Danmark leaser barnehager lekeapparater, slik at de for eksempel kan bytte dem ut etter et halvt år. ELSKERÅBYGGE Konstruksjonslekeplasser, slik de had­ de i Danmark og Sverige på 70-tallet hadde mange av elementene som ska­ per gode lekemiljø. De hadde løsmate­ rialer sombarna brukte til å konstruere og bygge ting. – Barn er utforskende. De lurer på hvordan noe virker, eller hva det kan brukes til. Løse ting somkanflyttes gir nye bruksområder og brukes i rolle- og fantasilek. Utfordringen i Norge er at det ofte havner i konflikt med sikker­ hetskravet og vaktmestersyndromet om å ha det ryddig, sier forskeren.

Les mer om studien på side 38–39

første steg nr 3 | 2016 | 11