Første Steg nr. 3 -2016

MØTE MED KJETIL STEINSHOLT

lek, empati, læring, språk- og tallforståelse og normal atferd. Plugg barnet til maskinen i ti minutter, så vil barna få et liv hvor de lærer alt vi ønsker, slik at de slipper å være barn, sier Steinsholtmed en liten grimase i det gråstripete skjegget. Han mener barnehagemeldingen er ille hvis ønsket først og fremst er at barnehagen skal være en forberedelsestid. –Den er også en hånmot pedagoger og forskere som jobber med barn og deres ulike uttrykksformer i lek og andre akti-

av og til har flaks med det jeg sier, smiler han i skjegget. Han er ikke typen til å fremheve seg selv og sin kunnskap. TILFELDIGEDIAGNOSER Drømmebarnehagen for professoren er en rolig barnehage på barnas premisser. Et sted der forskjellene aksepteres og dyrkes. Der barnehagelærerne kan være detektiver sammenmed barna og hjelpe dem i å løse livets mysterier. Barnehagen bør være

viteter, blant annet ved Høgskolen i Halden, som ikke får sine perspek- tiver nevnt i meldingen. Han er selv tilknyttet høgskolen somprofessor 2. Det var ingen selvfølge at han skulle bli nettopp det. MØTET I SKOGEN 16-åringen Steinsholt ville ikke gå på gymnas. Han tok yrkesfag med skogforskning. Og det var som tøm- merhugger i en praksisperiode på Finnskogen, hanendag tilfeldigmøtte HansBørli, tømmerhuggerensomble en kjent norsk lyriker og forfatter. – Han fortalte meg at skog og filosofi henger sammen. Det beste stedet å filosofere er i skogen, minnes Steinsholt. Det ble studier likevel – og han fordypet seg i tyske filosofer somGeorgeW.FHegel, Hans-Georg Gadamer og Jürgen Habermas. Han

sted med uformell sosialisering og lekende individualisering, i stedet for rendyrket kvalifisering. –Metodene har kommet for å bli, men en klok barnehagelærer vet når det er nødvendig å bruke dem, mener Steinsholt. Han har lenge vært en kritiker av tidlig innsats og kartleg- ging, og det er ikke tilfeldig. Det er nemlig en kritikk av deler av hans egen praksis i PP-tjenesten. – Jeg har hatt dårlig samvittighet for dette, fordi vi ga barn diagnoser som ofte var tilfeldige og som vi ikke ante konsekvensene av. Barn skal væreunderlagt et kjærlighetens blikk og ikke et diagnostiserende blikk. Barnavil føledet i barnehagen, fortel- lerSteinsholt. Selvhar hanet spesielt kjærlighetsforhold til sommerstedet på Ramstad, vindruer og stauder.

KJETIL STEINSHOLT (60) • Professor ved Institutt for pedagogikk og livs- lang læring ved fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, NTNU • Født i Larvik, vokst opp på Ås, utdannet ved HIL og UIO. Doktorgrad fra NLH (nå UMB). • Har arbeidet i PP-tjenesten og de siste 25 årene på NTNU. • Gitt ut over 25 bøker, blant annet «Pedagogikkens mange ansikter», «Barns uteleker», «Lev farlig! Innføring i Friedrich Nietzsches utidsmessige pedagogikk» og «Danning i barnehagen». BOR: I Trondheim LIKER: Musikk, tyske filosofer, umulige franske filosofer, sommerhuset på Ramstad (Nord-

Trøndelag), stauder og vin. FAMILIE: Gift og en datter

AKTUELL: Kom i år med boka «Motstrøms» sammen med Silje Alise Ness, og er en populær foredragsholder

FISKERUTENKROK For hjemme i hagen dyrker han vindruer fraGeorgia, somtåler minus 30 grader. Av vindruene lages det gelé, og kanskje blir det vinproduksjon en gang – Jeg er glad i vin og den oppadstigende vinrus. Og jeg er opptatt av å få til noe. Ikke noe stort, men noe lite og ubetyde- lig, smiler Steinsholt. På Ramstad i Nord-Trøndelag har han og kona restaurert et trønderlån og bygd opp et eldhus som museum med ting fra gården. Her drar han ut med båten og fisker uten krok, med søkke, slik at det ser ut som han fisker. Da kan han slappe av, mens båten driver sakte på et avNorges farligste farvann, Folla. Her kan han være hele ferien. Liker å treffe mennesker med ulik bakgrunn. Den beleste profes- soren prater sjelden fag med andre. Lite selvhøytidelig, raus og hjelpsomer ord hanfinner etter en tenkepause når han blir utfordret på sine beste egenskaper. Raus fordi han kan gi bort tekster til alle som vil ha dem. Han hjelper gjerne venner og studentene sine. Og så er han en liten stabeis. PEDAGOGISKERAMPESTREKER – Berit Bae har en gang sagt jeg driver med pedagogiske ram- pestreker. Det er bra sagt av en person jeg ser opp til. Jeg

tok doktorgrad i landbrukspedagogikk vedLandbrukshøgsko- len i Ås, der han jobbet i flere år før pedagogen Alfred Oftedal Telhaug fikk hamtil Trondheim. Det er han takknemlig for. Da han komtil universitetet i 1989 var detmed enCP-plate avThe Doors og en tekst av den franske filosofen Jacques Derridas i veska, langt hår, olabukse og raddisgenser. – Ingenmøttemeg og jeg ble nærmest kastet ut, fordi de ikke ville ha lasaroner i Trondheim, humrer Steinsholt. STORTEKSTPRODUKSJON Siden har det blitt en rekke fagartikler og mer enn 25 bøker i professorens navn, trolig en av de største tekstproduksjoner ved NTNU. Alt er, ifølge professoren, skrevet i ferier og på kvelds- og nattetid. Bøker om filosofer som Rousseau, Der- rida og Nietzsche. Et 700 siders verk om pedagogiske ideers historier. Ingen av bøkene er støttet avNorsk Forskningsråd. Han sier det nok er fordi hans tanker skrangler imaktens ører. Han lar seg inspirere av film, musikk og litteratur. – Jeg tror ikke det jeg har skrevet er så viktig at det blir stående igjen, sier Steinsholt beskjedent. Han er likevel en ettertraktet foredragsholder. – Jeg blir nok bedt på konferanser fordi jeg er eksotisk og

36 | første steg nr 3 | 2016