Første Steg nr. 3 -2016

FAG OG FORSKNING

kan ha stor innflytelse på og jobbe med. Barnehagen kan være en beskyttel- sesfaktor og kan bidra til å forebygge psykiske vansker. Ved å være en trygg tilknytning, hjelpe barna til mestring, til å bearbeide vonde opplevelser og gi barna en følelse av sammenheng, vil barnehagen kunne beskytte barna

ning i hjemmet kan en barnehagelærer være denne personen og representere trygghet og stabilitet for barnet. Kari Killén (2013) har lagt vekt på at en trygg tilknytning utenfor familien kan være avgjørende i forebyggende arbeid og at profesjonelles omsorgsfunksjoner burde styre hverdagen. Å se barnet som

Werner og Smith (1992) startet en undersøkelse på øya Kauai i staten Hawaii fra 1955, hvor de fulgte 505men- nesker fra fødsel og rundt 40 år fremi tid. De betegnet et barn som et risikobarn hvis det hadde flere risikofaktorer i livet sitt. Dette kunne være medisinske pro- blemer, fattigdom, omsorgssvikt, vold i hjemmet eller alkoholiserte foreldre. Å klare seg bra betydde at man ikke utviklet noen spesifikke lærevansker, psykiske problemer eller kriminalitet. Det de fant ut var at både individuelle faktorer ved barnet og ved nettverket rundt barnet hadde betydning. De barna som klarte seg godt ble betegnet som glade barn, barn som var lett å like, noe som gjorde at folk rundt dem reagerte positivt tilbake. Disse barna viste selv- sikkerhet, var selvstyrt og hadde god kommunikasjonskompetanse (Werner & Smith, 1992, s. 54). Dette er mye av det som har med barnas personlighet å gjøre, men jeg vil komme nærmere inn på hvordan barnehagen også kan være en støtte. Det andre Werner og Smith fant ut var at de resiliente barna hadde en rolle- modell de stolte på og så opp til. En de kunne identifisere seg med og føle seg trygg på. Dette behøvde nødvendigvis ikke å være en forelder, men kunne også være eksempelvis en lærer (Werner & Smith, 1992, s. 57). Dette er også noe man som barnehagelærer burde legge merke til og huske på. Det å ha en person nær man stoler på kan være en viktig beskyttelsesfaktor. Beskyttelsesfaktorer deles ofte opp i tre deler: Faktorer i nettverket rundt barnet, faktorer i barnet selv ogmening, verdier og tro.Med sistnevntemenes det at hvis barnet ser enmening i hverdagen og forstår hvordan ting henger sammen blir hendelser enklere å takle og forstå (Gunnestad 2014). BARNEHAGENS BETYDNING I denne delen av artikkelen vil jeg se nærmere på beskyttelsesfaktorer som har vist seg viktige og som barnehagen

Ved å se barnet, vise empati og anerkjenne barnets følelser kan barnehagen gi omsorgen enkelte hjem ikke har kapasitet til å gi, ifølge artikkelforfatteren. Foto: Fotolia. com

mot negativ utvikling (Killén, 2013, s. 187). Barnehagen er et fellesskap som beskytter hvis barnet føler seg som en del av det. Det er personalet sin oppgave. Barnehagen har en omsorgsfunksjon sombeskytter hvis barnet føler seg tatt vare på. Ved å se barnet, vise empati, engasjere seg positivt i barnet og aner- kjenne barnets følelser kan barnehagen gi omsorgen enkelte hjem ikke har kapa- sitet til å gi. Dette krever at de ansatte er sitt ansvar bevisst og har kunnskap om hva som beskytter barna. TRYGGTILKNYTNING Det er én beskyttelsesfaktor som går igjen i all resiliens forskning, og det er en trygg tilknytning. At barnet har en person det stoler på og sombarnet kan ha et trygt og forutsigbart forhold til (Gun- nestad, 2014, s. 328). For barn som av ulike grunner ikke har en trygg tilknyt-

det er, engasjere seg positivt følelsesmes- sig i barnet, vise empati og ha realistiske forventninger til barnet er egenskaper alle i barnehagepersonalet bør jobbe med. På den måten kan du sørge for at alle barn har minst en trygg tilknytning i barnehagen og på denmåten er dumed på å fremme resiliens. POSITIVT SELVBILDE Åstyrkebarnets selvbildeog gi det tropå seg selv er noe avdet viktigstepersonalet i barnehagenkangjøre for å fremme resi- liens. Enmåte å gjøredettepå er åvære et støttende stillas. Ågi barnautfordringer i detVygotskykaltedenproksimaleutvik- lingssone. Dette er utfordringer som er litt vanskelige for barnet, oghvor det kan- skje trenger litt støtte fra en annen for å fådet til. Det skal være enoppgave somer ganskekjent og litt ukjent (Gjengitt etter: Gunnestad, 2014, s. 341). Ved å få takle

48 | første steg nr 3 | 2016