Første Steg nr. 3 -2016

utvikling og skolefungering synes særlig å bli positivt påvirket av et godt barne- hagetilbud (Cammilli, Vargas, Ryan & Barnett, 2010). Forskning viser at barne- hagekvaliteten varierer, både i Norge (Lekhal med flere, 2013) og internasjo- nalt (Vermeer et al., 2015). Derfor er prosjekter somkan bidra til bedre barne- hagekvalitet av stor betydning. Særlig viktig er det at det er mest forbedring i barnehager som skåret lavt ved første tidspunkt. Det indikerer at det kan være nyttig at barnehager somgjennomfører kompetanseutvikling får tilgang på egne forskningsdata, fordi dette kan inspirere og utfordre til utvikling (Nordahl, 2015). SYSTEMATISK JOBBING Om kvaliteten på barnehagenes arbeid skal forbedres ytterligere også etter at prosjektperioden er over, er det en forutsetning at barnehagene konsoli- derer og intensiverer det arbeidet de har påbegynt. De bør ikke begynne med noe helt nytt som innebærer et annet fokus (Hargreaves&Fullan, 2012), men bygge videre på den prosessen de har påbegynt. For at man skal bli i stand til å etablere, vedlikeholde og utvikle en kollektiv kompetanse i barnehagene i en kommune, må det jobbes systematisk over lang tid (Timperley, 2008). Kanskje bør barnehagene formulere enda tyde- ligere og mer forpliktende mål for det videre arbeidet?Kanskje skal barnehage og skole utvikle noen fellesmålsettinger, for på denmåten å fremme en kollektiv læringskultur? «BESTPRACTICE» Et prosjekt somFLIK bør være en start på noe som systematisk følges opp over tid, og der man tar høyde for at det også fremover vil dukke opp utfordringer, motsetninger og problemer (Robinson, 2014). En forutsetning for videreutvik- ling av prosjektet er en fortsatt tydelig og offensiv forankring i ledelsen. Gode barnehager kan fungere someksempler på «best practice» somandre barnehager i kommunen kan bli inspirert av. Kanskje kanKristiansand kommune fungere som et eksempel som andre kommuner kan lære av?

LITTERATUR Camilli , G., Vargas, S., Ryan, S., & Barnett, W. S. (2010). Meta-analysis of the effects of early education interventions on cognitive and social development. Teachers College Record , 112 , 579–620. DuFour , R &Marzano, R J (2015). Ledelse av læring. Hvordan ledere i forvaltning, skole og klasseværelse fremmer elevenes læring. Frederikshavn: Dafalo. Fullan , M (2010). Motion leadership: the skinny on becoming change savvy. Corwin, Calefornia: Thousand Oaks. Lekhal , R., Vartun, M., Gustavson, K., Helland, S.S., Wang, M.V. & Schjølberg, S. (2013). Variasjon i barnehagekvalitet. Oslo: Folkehelseinstituttet. Nordahl , T (2015). Det ved vi om: Datainformeret forbedringsarbejde i skolen. Frederikshavn: Dafalo. Nordahl , T, Qvortrup, L, Hansen, L S &Hansen, O (2013). Resultater fra kartleggingsundersøkelse i Kristiansand kommune 2013. Aalborg: Aalborg Universitetsforlag. Nordahl , T, Sunnevåg, A K, Qvortrup, L, Hansen, L S, Hansen, O, Lekhal, R & Drugli, MB (2015). Hold ut og hold kursen. Resultat fra kartleggingsundersøkelse i Kristiansand kommune. Aalborg: Aalborg Universitetsforlag. Persson , B & Persson, E (2012). Inkludring och måloppfyllelse: att nå framgång med alla elever. Stockholm: Liber. Robinson , V (2014). Elevcentrert skoleledelse. Oslo: Cappelen DammAkademisk Timperley , H (2008). Teacher professional learning and development. Educational practice series, 18. Genève: International Academy of Education (IAE). http://www.ibe.unesco. org/fileadmin/user_upload/Publications/ Educational_Practices/EdPractices_18.pdf Hargeaves , A & Fullan, M (2012). Professional Capital – Transforming Teaching in Every School. New York, NY: Routledge. Vermeer , H. J., van IJzendoorn, M. H., Cárcamo, R. A., &Harrison, L. J. Quality of Child Care Using the Environment Rating Scales: AMeta-Analysis of International Studies. International Journal of Early Childhood , 48, 33–60

forskjellene, kan vi med noe grad av sikkerhet si at intervensjonen FLIKK har hatt en positiv innvirkning på barns situasjon og utvikling i sin helhet i kom- munen. Kvaliteten i barnehagene har blitt noe bedre ved at de ansatte sammen har tilegnet seg kompetanse, analysert egne utfordringer og iverksatt en for- bedret praksis til beste for barns læring og utvikling. FOKUS PÅKOMPETANSE FLIK- prosjektet er et systematisk utvik- lingsarbeid som har blitt gjennomført i Kristiansand kommune gjennom en toårsperiode. Det har vært et tydelig fokus på å heve både individuell og kollektiv kompetanse i barnehagene. Alle barnehagene har deltatt, og på den måten kan et slikt prosjekt bidra til å utvikle en kollektiv barnehagekultur. Prosjektet er også et godt eksempel på hvordan en kommune og forskere kan jobbe sammen med utviklingsarbeid. God forankring av prosjektet i kom- munens ledelse og hos politikere har vært helt nødvendig for å få gjennomført et så omfattende utviklingsarbeid som dette prosjektet har vært. Samarbeidet med forskere gjør at utviklingsarbeidet har basert seg på forskningsbasert kunn- skap. I tillegg har forskningsdata vært benyttet som utgangspunkt for reflek- sjoner og tilpasning innad i den enkelte barnehage. PÅVIRKERLIVSKVALITETEN Barnehagen er en svært viktig utvik- lingsarena for norske barn. Nesten alle barn er i barnehage og kvaliteten på det tilbudet de får og hvordan de har det i barnehagen, påvirker livskvalitet, fun- gering og læring både på kort og lang sikt. Barns sosiale ferdigheter, kognitive

første steg nr 3 | 2016 | 53