Første Steg nr. 3 -2016

Med etikkblikk

MORTENSOLHEIM seniorrådgiver i Utdanningsforbundet morten.solheim@utdanningsforbundet.no

Å overse en krenkelse

Alt vi lærere sier, i barnehagen, klasserommet eller skolegården, er offentlige ytringer. Alt vi gjør er offentlig handlinger. Tar vi det tilstrekkelig på alvor?

KRENKELSE I SANDKASSA Selv har jeg jobbet i både gode og dårlige barnehager. I et par av dem var det fag- lige refleksjonsnivået kritisk lavt. Jeg skal gi et lite eksempel. Som tjueåring jobbet jeg som assistent i barnehage, helt uten erfaring. Mangelen på kunn- skap om barn, gjorde at jeg innimellom tok dårlig valg. Somfor eksempel denne ettermiddagen en gang for 17, 18 år siden, da jeg satt i sandkassa med en gjeng unger. Tre av ungene laget et sandslott av de sjeldne. Et fjerde barn, Kristoffer, stod og så på. Innimellom strødde han litt sand på slottet som de andre hadde bygget. Dette irriterte selvsagt de andre ungene, og jeg ba Kristoffer om å gi seg. DaKristoffer i stedet hoppetmed begge cherroxene først midt oppi sandslottet, raknet det for meg. Jeg tok tak i begge skuldrene hans og løftet han opp så ansiktene våre var på høyde. «Nå er det nok», ropte jeg. Altfor høyt. Forskrek- kelsen var enormfor Kristoffer. Han ble redd, både av at jeg løftet hamog av at jeg ropte. Dessuten kjente vi ikke hverandre så godt. Kristoffer begynte brått å hulke. Rundt meg stod de andre ungene med spaden i hånda, store øyne og åpent gap. Jeg ble forskrekket selv, over min egen reaksjon. Dessverre var det på det tidspunktet ingen andre ansatte på lekeplassen som hadde vett på å støtte Kristoffer og ta en pratmedmeg. I stedet tok demitt parti, og konkludertemed at

Det blir stadig flere barnehagelærere. Så langt har det likevel ikke vært politisk vilje i Norge til å endre barnehagelærer- normen. Vi har levd med den samme andelen barnehagelærere per ansatt i over femti år, på tross av store endringer i sektoren for øvrig. Optimisten i meg tenker at det ikke lenger er et spørsmål om vi vil få en ny barnehagelærernorm, men når . Med nye forskningsresulta- ter fra GoBaN har vi nok et lodd på vår side av vektskåla, i debatten omhvorfor kunnskapen i barnehagen må styrkes. STØRREKRAV Et realistisk framtidsscenario er at barnehagelærerne vil utgjøre flertallet av de ansatte i norske barnehager. Det er rimelig å tro at dette i seg selv vil bidra til å heve kvaliteten på barnehagetilbu- det. Imidlertid vil det sette enda større krav til oss somprofesjon. Når ansatte i barnehagen omtales, vil det i fremtiden være begrepet «barnehagelærere» som brukes, og ikke «voksne», «ansatte» eller «personalet» somi dag. Et større ansvar vil med andre ord hvile på våre skuldre, og forventningene til vår profesjonali- tet i arbeidet med barn vil trolig øke. I møte med disse nye forventningene, vil det være fornuftig at vi som profesjon løfter frem og styrker arbeidet vårt. En mulig vei å gå, for å styrke tilliten til pro- fesjonen, er å jobbe kontinuerlig med profesjonsetikk.

den oppførselen faktisk var noeKristof- fermåtte legge av seg. Når jeg ser tilbake på episoden, er jeg ikke i tvil om at min handling overfor Kristoffer var kren- kende. Enkelte av de ansatte som stod på lekeplassen var barnehagelærere. Tross sin stilling og sitt ansvar, grep de ikke inn. Eksempelet over kan nok for mange virke en smule karikert. Jeg tror nok også de fleste barnehagelærere jeg kjenner, ville konfrontertmitt tjueårige jeg, dersom de hadde vært tilskuere til situasjonen. Likevel tror jeg små og store krenkelser finner sted i barne- hager landet over, hver dag. Helt enkelt fordi ingen av oss, lærere eller ikke, er supermennesker. TREFORPLIKTELSER Som profesjon er vi avhengig av å tufte vårt arbeid på noe som bidrar til at vi opptrer profesjonelt. Dette «noe» kaller Østrem og Hennum (2016) forpliktel- ser, og de trekker frem tre slike, som er nødvendige for profesjonsutøveren: Samfunnsmandatet, kunnskapen og etikken. Det samfunnsmandatet vi er gitt avmyndighetene, den kunnskapen vi har om feltet vi forvalter og den etikken profesjonen har gått sammen om, dan- ner grunnlaget for hvordan vi gjør jobben vår. Dersomvi forholder oss til disse tre forpliktelsene, unngår vi at vi trer inn i lærerrollen somprivatpersoner somkun

64 | første steg nr 3 | 2016