Første Steg nr. 4-2014

MIMI BJERKESTRAND HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

Vi trenger en nasjonal dugnad for flere barnehagelærere

Ti år har gått siden Utdanningsforbundet vedtok å satse på et eget fagblad for barnehagesektoren og barnehagelærere. Det var en klok avgjørelse! Gratulerer med tiårsdagen!

Barnehagedebatten har tidligere vært preget av plass, pris og penger, mens vi nå også opplever politisk debatt om læring i barnehagen, språkkartlegging og arbeid med grunnleggende ferdigheter. Flere har fått øynene opp for at barne- hagens pedagogiske arbeid har betyd- ning for elevers prestasjoner på skolen, og satsing på barnehagesektoren er blitt symbolet på tidlig innsats IKKENØYTRALE KONSTRUKSJONER TuridThorsby Jansen (2014) har i flere sammenhenger fokusert på barne- hagens identitet somnoe uklar, svevende mellom hjemmets lune rede og skolen læringstrykk. Barnehagesektoren har i disse siste tiårene utviklet segmye, og vi får stadig mer forskningsbasert kunn- skap ombarnehagens pedagogiske tilbud ogmer offentlig debatt ombarnehagens innhold. Barnehagedebatten og barne- hagens bidrag til våre barns utdanning er blittmer interessant både for politikere og næringsliv. På den ene siden debatten om den gode barndom og hva våre barn trenger i sin hverdag, og på den andre side kravet om at all investering må gi avkasting og at læring i barnehagen styrker våre barns prestasjoner i skolen. «Pedagogikk kan aldri løsrives fra samfunnsmessige og verdibaserte vurderinger. Barnehagepolitikk og

FORNØYDMEDSTABILT LAVTNIVÅ?

På ett barnehagepolitisk område især skjer ting provoserende seint her til lands: Hvorfor er det så få barnehage- lærere i hver barnehage?Hva er det som gjør at vi ikke klarer å øke andelen barne- hagelærere i hver barnehage?Hvorfor er det slik at barnehagelærere utgjør kun drøyt 30 prosent av bemanningen, en andel som knapt har endret seg siden 1970-tallet? Våre nordiske venner i Sverige, Danmark og Island har for lengst inn- sett at god kvalitet i barnehagene hen- ger sammen med kompetansen til de ansatte. De har i flere tiår sørget for at minst 50 prosent, eller til og med rundt 60 prosent, av de ansatte har barne- hagelærerutdanning, og at det reste- rende personalet har relevant utdanning knyttet til arbeid med barn. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, har i en årrekke kritisert oss for denne lave andelen, og flere offentlige utredninger ogmeldinger fra nasjonalemyndigheter her til lands i denne perioden har påpekt dette som en viktig utfordring. Hvorfor går det så ufattelig seint?

Vi har vært med på en imponerende nasjonal dugnad for barnehagesektor- en de siste ti år. Mye politisk vilje og økonomiske prioriteringer har gitt oss tilnærmet lik full barnehagedekning, og en lovmessig rett til barnehageplass for alle barn fra de er ett år. Hurra for oss! Men hvor blir det av alle barne- hagelærerne? Denne nasjonale utbyg- gingsdugnaden burde parallelt vært fulgt av en like stor dugnad for å øke andelen barnehagelærere. Politikerne har i hele denne dugnadsperioden prøvd å overbevise oss at vi må gjøre en ting av gangen, og være fornøyd med at så vidt klarer å holde andelen på et stabilt lavt nivå uten flere enn 4000 på dispensa- sjon fra utdanningskravet. Det er ikke godt nok! Barnehagesektoren får stadig større oppmerksomhet. Barnehagene er en viktig del av utdanningssektoren og interessen for hva somskal være barne- hagens utdanningsbidrag har økt. Både politikere ogmedia er opptatt av barne- hagens innhold, en oppmerksomhet somutfordrer barnehagelæreres arbeid.

14 | første steg nr 4 | 2014