Første Steg nr. 4-2014

MIMI BJERKESTRAND HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

vi kan lese: «Regjeringa vil arbeide for å oppfylle den pedagognorma vi har i dag, jf. Meld. St. 24 (2012–2013). Departe- mentet vil derfor prioritere tiltak som medverkar både til å rekruttere nye barnehagelærarar og til å gjere detmeir attraktivt å bli verande i yrket.» Vi har de siste ti år vært med på mange nasjonale tiltak for å øke kom- petansen i sektoren gjennom «glød» og rekrutteringskampanjer, nasjonal kom- petansestrategi og ny barnehagelærerut- danning. Alle gode tiltak, men ingen har løftet tydelig frem det jeg mener burde vært den viktigste prioriteringen – flere barnehagelærere i hver barnehage. INGENGLØDFOR FLEREBARNEHAGELÆRERE Prosjektet GLØD ble etablert av Kunn- skapsdepartementet i 2011. Det er nå gått over fra å være et nasjonalt styrt pro- sjekt til regionale prosjekter via fylkes- mennene. Målene i GLØD er: 1 Økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen, 2 økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen, 3 økt rekruttering av personer med relevant høyere utdan- ning til barnehagen, 4 økt rekruttering av barne- og ungdomsfagarbeidere til barnehagen, og 5 beholde og videre- utvikle kompetansen i barnehagen. Tenk om hovedmålet for dette pro- sjektet var realiserer målet om flere barnehagelærere i hver barnehage? Noen kommuner, sammen med barnehagelærerutdanningen, har satt i gang tiltak for å utdanne egne barne- hageansatte ved å tilby fagarbeidere og assistenter arbeidsplassbasert barne- hagelærerutdanning. Etterminmening en viktig satsing, men den har stort sett kun vært benyttet for å få bukt med det store antall ansatte på dispensasjon fra utdanningskravet. I disse ti årene Første steg har satt søkelyset på aktuelle barnehagesaker, ser vi en økt oppmerksomhet knyttet til innhold og til barnehagelærernes yrkes- utøvelse. I kjølvannet av Stortingsmel-

ding 41 fikk vi mye fokus på kartlegging av barn i barnehagen. Seneremeldinger og utredninger har bidratt til debatter omlæring i barnehagen og omhva barne- hagens bidrag til barns utdanning skal være. Fokus på overgangen barnehage – skole og barnehagens ansvar for skole- forberedelse, er at annet aktuelt tema. Alle disse faglige og politiske utfor- dringene skal barnehagelærere møte med sine erfaringer, sin kunnskap om forskning og gjennomdeltakelse i offent- lig debatt.Men hvor enkelt er det egent- lig når barnehagelærerne er imindretall i sin barnehage? Når de daglig opplever å måtte forklare og forsvare sin egen faglighet?Nårmange opplever en faglig ensomhet og bruker dette somårsak når de velger å forlate yrket?Når barnehage- lærere daglig er med på å opprettholde en likhetskultur i arbeidsfordelingen for ikke å fornærme noen, og for ikke å bli beskyldt for en yrkesutøvelse som signaliserer at alle ikke er likemye verdt på jobben? VIKARIERENDEARGUMENTER Hvorfor har vi ikke klart å prioritere dette? Her er et tilfeldig utvalg av argumenter: Vimå sørge for full barnehagedekning først – en billig unnskyldning i et rikt land som vårt. Det er for dyrt å ansette flere barne- hagelærere – det er bare tull, lønns- forskjellene er svært små (dessverre) mellomfagarbeider og barnehagelærer. På grunn av barnehagelærernes plan- leggingstid, vil flere barnehagelærere i hver barnehage bety færre timer til barna – en klart faglig utfordring, men med to barnehagelærere per avdeling, som sammen veileder en assistent, er detmye mindre tidkrevende enn om én barne- hagelærer skal veilede to assistenter. Hvis det skal være flere barnehage- lærer på avdelingen, hvem skal da være pedagogisk leder? – er et argument som både handler om organisering og om profesjonsforståelse.

Vi trenger egentlig ikke høgskole- utdanning for å være sammenmed barn i barnehagen» – ingen tør å stå frem med slike argumenter i dag, men vi kan mistenke myndighetene for egentlig å mene det. Det er nødvendig å ha så mange stil- linger uten krav til utdanning for å sikre sysselsetting – et argument somtar hen- syn til arbeidsmarkedetmer enn til barn i barnehagen. Stillingsvernet til assistenter må ivaretas – er et argument som først og fremst tar hensyn til arbeidsmarkedet og ikke til barnehagekvalitet. NASJONALDUGNAD! Det kan spekuleres i mange årsaker, men det handler først og fremst om manglende vilje fra nasjonale og lokale myndigheter. Noen har imidlertid skjønt det! BarnehagestiftelsenKanvas og noen få kommuner har vedtak om at minst 50 prosent av de ansatte skal være barne- hagelærere. Jeg heier på disse, og håper de får dokumentert hvilken betydning en pedagogandel på minst 50 prosent har for kvaliteten, og at de får den opp- merksomheten dette fortjener. Første steg har vært med på en vik- tig reise i vår barnehagesektor. Disse ti årene vil bli stående som en revolusjon i norsk barnehagehistorie. Vi har mye å glede oss over, og mange viktige poli- tiske valg er tatt for at alle våre barn skal være sikret en barnehageplass.Mye har skjedd; full barnehagedekning, lovfestet rett til barnehageplass, ny barnehage- lærerutdanning og ny yrkestittel – barnehagelærer, for å nevne noe. Men altså – hvis jeg skulle få ønske meg en jubileumsgave på vegne avFørste steg og barnehagesektorenmåtte det bli: Vi inviterer alle til en nasjonal dugnad for å øke andel barnehagelærere i hver barnehage. Alle prioriteringer og poli- tiske vedtak for sektoren fremover må bidra til å nå dette målet!

16 | første steg nr 4 | 2014