Første Steg nr. 4-2014

JONKAUREL (jon.kaurel@iped.uio.no) er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo. Han forsker på barnesyn og ideer om barndom i norsk barnehagepolitikk etter at barnehagen ble definert som utdanning (foto: Marius Rustad). til Jan-Erik Johansson med en redsel for at «barnehagens styrkede stilling i utdanningssystemet medfører at inn- hold og arbeidsmåter blir bestemt av andre enn barnehagens fagfolk», og til Frode Søbstad somi 2007 påpekte at «vi kan stå overfor en kamp ombarnehagens sjel i de nærmeste årene». …HARBARNEHAGENVONDTAV De fikk langt på vei rett. Politikkens manglende forståelse for pedagogikken har ført til en kamp ombarnehagens sjel. Bare i Første stegs nummer 3 i 2009 ble reaksjonene på Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen presentert, under overskrifter som: Det er grunn til å være på vakt (Thorsby Jansen), Barnehagen somarena for strategisk handling (Nord- brønd), Kvalitet i barnehagen – om det var! (Steinsholt og Doseth), Det er noe somskurrer her! (Juell ogKaurel), Gjen- nomsyret av OECDs økonomiske mål (Otterstad og Braathe). Det Röthle påpekte et snaut år tid- ligere, var nå blitt en realitet, og det poli- tiske svaret påmotstanden har i hoved- sak vært å vende seg mot forskningen. Men denne drives også i stor grad frem av «andre enn barnehagens fagfolk», og forskningsoppdragenes premiss synes langt på vei å være drevet av den tidligere nevnte kortslutningen somoppstår når forskningsbestillers (les: politikkens) manglende kunnskap om barnehagen forvekslesmed antakelsen omat barne- hagen selv ikke vet hva den gjør. Følgene av den politiske underlig- heten kan dessverre se ut til å være en svekkelse av tillit i sektoren. For det første fordi den politiske systemtenk- ningen ikke forstår den profesjonelle inderligheten, og dermed oppfatter den som en bekreftelse på at barnehagen

hagen ønsket anerkjennelse fra samfun- net. Pedagogene ville ha anerkjennelse for jobben de gjorde. Det handlet omøkt status, men det handlet også omet inder- lig ønske om å utvikle barnehagen til noe bedre, somkunne gi enda flere barn opplevelsermed et yrende barnehageliv. Profesjonens inderlighet ville nå ut! POLITIKKENSUNDERLIGHET I 2005 presenterte Første steg , i sitt andre nummer gjennomtidene, Utdan- ningsforbundets utdanningspolitiske manifest . Gjennom informasjonsmate- riellet Barnehagen – en læringsarena , ble ønsket om å gjøre barnehagen til en del av utdanningssystemet presenter ved målsettingen om «ett felles departe- ment for barnehage og skole» 1 . Og så skjedde det! Etter valget, høsten 2005, ble Kunnskapsdepartementet oppret- tet og barnehagen var formelt en del av utdanningssystemet. Dette satte fart i arbeidet med å skape full barnehage- dekning, og etter hvert som sektoren vokste, økte også den politiske interes- sen for barnehagens innholdsside. Barnehagen som hadde vært vant til å styre seg selv ved profesjonens inder- lighet, opplever nå det som kan kalles politikkens underlighet. For her kom- mer nye ideer om hvordan barnehagen

skal styres, fra et systemsomikke virker videre interessert i barnehagens tradi- sjon og egenart. Kunnskapen om den profesjonelle inderlighetens betydning, som grunnlag for barnehagens virke, synes fraværende. Det underlige er ikke først og fremst denmanglende politiske innsikten i dette (den er snarere en bekreftelse av at det hefter utfordrin- ger ved profesjonens inderlighet). Den politiske underlighetenmanifesterer seg i det det blir tydelig at en i stedet for å søke innsikt i den profesjonelle inder- ligheten, heller forsøker å styre etter det en allerede vet og kan fra skolen. I dette oppstår det også en kortslutning der politikkens manglende kunnskap om det som ligger til grunn for gode barnehager, antas å bety at heller ikke barnehagene selv besitter slik kunnskap. Fortellingene ombarnehagens indre liv, det fysiske nærværet og de grunnleg- gendemellommenneskelige relasjonene som skapes der, får et underlig preg når de gjøres til politikk. Reaksjonene på dette har ikke latt vente på seg. I 2008 skrev blant annet Monika Röthle i Første steg 2 , under overskriften Førskolelærerne må sikre seg definisjonsmakten : «Samfunnet har ennå ikke akseptert barnehagen fullt ut som en samfunnsinstitusjon og barne- hagen strever med å få sin pedagogiske egenart anerkjent.» Hun henviser både

1 https://utdanningsforbundet.no/upload/Pdf- filer/Publikasjoner/Andre%20publikasjoner/7_ omslag_mappe.pdf



2 Nummer 4, 2008

første steg nr 4 | 2014 | 19