Første Steg nr. 4-2014

OLE FREDRIK LILLEMYR HILSER LESERNE I ANLEDNING 10 ÅRS JUBILEET

fundamentale, er Colwyn Trevarthen (1979) og SusanB. Harter (1980). Det er spesielt interessant at det i flere nyere motivasjonsteorier understrekes at det sosiale perspektivet i motivasjonen er spesielt viktig (Reve, Deci &Ryan 2004, Csikzentmhalyi 2000). Når motivasjo- nen fungerer optimalt, er barn og unge i stor grad i stand til å motivere seg sjøl i forhold til de valg de opplever at de har, blant annet fordi behovet for tilhørighet og fellesskap er en så sterk drivkraft. De ønsker å involvere seg, delta ogmestre i sammenhengen fordi de opplever at de kan greie utfordringen, og også fordi de føler tillit til seg selv. Dette vil dermed gi en sterk energi og utholdenhet til læringen. Barn som lærer seg selv å kjenne på dennemåten, kanskje gjennomen stadig veksling mellom lek og læring, utvikler en sterk kompetansefølelse. Denne byg- ger de opp gjennom utallige erfaringer og opplevelser, både i lek og læring. Mange understreker derfor betydningen av vennskap og gode sosiale relasjoner for å oppnå økt engasjement i læringen (Nordahl 2002). GRUNNLAGETFORSAMSPILL, SOSIALERELASJONER OGTRIVSEL Når det gjelder barn i barnehagealder er det som nevnt vanskelig å skjelne klart mellom lek og læring, selv om det uten tvil er snakk omto ulike fenomener. Når en tar som utgangspunkt lek i helhet- lig, dimensjonal forstand, blir det også nødvendig å se læring i forhold til et bredt perspektiv. Læring i bred forstand har jeg valgt å beskrive med følgende komponenter: • Læring er indre prosesser på grunn- lag av erfaringer og opplevelser som endrer barnets kapasitet til å opp- fatte, oppleve, forstå, mene og handle. • Læring er både tilegnelse og dernest også anvendelse (bearbeiding) av kunnskaper, ferdigheter og innsikt. • Læring er individuelle prosesser, men

de er også forankret i konteksten og sosiale samspill. Barns sosiale kom- petanse og sosiokulturelle bakgrunn blir derfor viktig for læringen. • Hele barnet har lært, men da innvir- ker også barns læring på barnet som person; og omvendt hvordan barnet er som person innvirker på hva barnet har lyst til å lære og ønsker å engasjere seg i. • Læring endrer barnets kompetanse og dermed også barnets kompetanse- følelse. Dermed knyttes læringen til barns selvoppfatning og motivasjon for videre læring. I barnehagen vil en slik helhetlig, bred forståelse av læring, sammenmed lek og omsorg, danne grunnlag for danning . Det er denne helheten somdanner grunnlag fordetsamspilletibarnehagensomutvik- ler vennskap, gode sosiale relasjoner og trivsel for både barna og de voksne. Rammeplanen (KD 11, s. 29) har understreket dette på følgende måte: «Hensynet til hverandre og gjensidige handlingsprosesser i lek og læring er forutsetning for barns danning. Åmøte barns spørsmål og undring på en yrkes- etisk forsvarligmåte legger grunnen for barnsmedvirkning. Barnmå få støtte og veiledning på handlinger og holdninger. Danning og medvirkning kan ses som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess.» DETOVERORDNEDEMÅL – FØLELSEAVTILHØRIGHET Det har vist seg at selv om læring er av individuell karakter, er den altså likevel nært forbundet med, og har i stor grad også har sitt grunnlag i de sosiale kon- tekster den ofte foregår i. Ikke bare er konteksten ofte sosial, men den er også sosiokulturell i sin karakter. Et barn er alltid del av både de nære sosiale relasjoner (familie, barnehage, lokalsamfunn) og de vide sosiale sam- menhenger (storsamfunnet, land og

kultur, religion, etnisitet, og så videre). Det er imidlertid av helt grunnleggende betydning at barn som voksne har gode sosiale relasjoner og vennskapsbånd og føler seg somdeltaker ogmedvirker i ett eller flere fellesskap. Dette skyldes først og fremst at barnet eller den voksne der- med kan føle trivsel og utvikle en sterk følelse av tilhørighet i sosiokulturell forstand (Rogoff 2003). ColwynTrevarthen (1979) har vist til et par sentrale forutsetninger for barns danning. Han understreket for det første at den opprinnelige og mest grunnleg- gende formen formotivasjon for barnet, er den sosiale motivasjonen. For det andre har han argumentert for at følelsen av tilhørighet og fellesskap bygger sitt grunnlag på de første spede forsøk på samspill mellom barnet og de nære omsorgspersoner, og han viste til at barnet gjennomdette uttrykker lyst og engasjement for å samspillemed andre, bli en del av fellesskapet med andre. Senere har Trevarthen på grunnlag av sin egen og andres forskning under- streket at en slik følelse av tilhørighet ikke er noemindre viktig for barn i ung- domsalderen, eller for voksne senere i livet. Det vil dermed ha grunnleggende betydning for barn og unges utvikling, læring og danning. Det er altså helt grunnleggende at vi som menneske føler at vi hører til, og dette grunnlaget utvikler seg fra samspillet med omsorgspersonene og videre gjennom det viktige samspillet barn medvirker i, gjennom omsorg, lek og læring i barnehagen. Dette er en erkjennelse pedagoger på alle nivåmå ta inn over seg og ta somutgangspunkt for sitt eget arbeid.

28 | første steg nr 4 | 2014