Første Steg nr. 4-2014

Ill.: Karl Rikard Nygaard

hans etiske betraktninger danner grunnlaget for det danskene kaller

FOSTERVANNSPRØVEREGISTER? Vår venn og kollega Jan-Erik Johansson uttalte med skråblikk på en barnehagekonferanse for en tid tilbake: «Vi er forsvinnende nære å fristes til å tvangsfore gravide kvinner med bokstavkjeks, fordi vi så gjerne vil sikre oss at alle barn lærer norsk før skolestart.» Han har et poeng. Enkelte forskere har uttrykt ønske omå lage et register som kobler fostervannsprøver til nasjonale prøver. Andre forskere vil registrere barnmed risikofaktorer allerede i barnehagen, for å unngå en kriminell løpebane og at de i ytterste konsekvens ender opp somdrapsmenn i voksen alder. Det kan bli litt av et register dette her. Et sørgelig system. Med andre ord er ikke Cornelis’ karikatur så karikert likevel. Og derfor nynner vi vemodig med, når han synger: På en dataskärm syns en siffersvärm Och där lägger man till en kod Med ett tryck på en knapp får man fram en liten lapp Med prognoser och goda råd Omdindotter gnor ochomhennes bror åker dit för ett väpnat rån Är det dig kära du och din lilla fru som dom fått sina anlag från.

«muligheden for udfoldelsen» med den andre. Barn vokser opp omgitt av forventninger, roller, religion, tankesystemer og moral-normer. Disse systemene har vokst fram, og blitt til uten deres medvirkning. Samtidig vil barn i sin dannings- prosess finne og utvikle sitt forhold til det som omgir ham. Vi er aldri, i et eksistensielt perspektiv, bundet til blindt å godta tradisjoner og tankegods andre har skapt. Gjennom å foreta valg kan vi forme og omforme oss selv, i en politisk og sosial kontekst, og det forutsetter evnen og viljen til å forstå og fortolke demeningsbærende symbolene vi lever omgitt av, for somKierkegaard så presist påpeker: «Hvad er vel Sandhed andet end at leve for en Idé». Vår egen mann i tristesseensemblet er filosofen og voss- ingenHans Skjervheim. Skjervheimvar en pioner hva angikk å kritisere den objektiverende vitenskapen om mennesket. Han mente at naturvitenskapen ikke kunne stå som modell for vitenskapen ommennesket. Og, i den grad den gjorde det (hvilket var relativt utbredt i positivismens storhetstid) kunne dette bidra til enmistillitmellommennesker. Det kan utvikles en større tillit til vitenskapen enn til mennesket. Man kan stå i fare for å lære etmenneske å kjenne ved å se til vitenskapens registre og sannsynlighetsberegninger, snarere enn å prate med mennesket.

første steg nr 4 | 2014 | 67