Første Steg nr. 4 -2015

AKTUELT PÅ FLUKT

Margitta Masopust forsøker å gi Yussuf fra Syria en så normal barnehagehverdag som mulig ved å lese bøker og leke.

lokalt støttenettverk for flyktninger. ManulaGroß, somhar jobbet i barne- hage i Hoyerswerda siden 1984, syntes det var nyttig å se det lokale flyktning- mottaket fra innsiden. – Jeg fikk et innblikket i flyktning- familienes hverdag. Nå skjønner jeg hvorfor noen av barna sovner når de kommer til oss. Det er fordi det er såmye bråk på mottaket om natten. – Uff, det var et trøstesløst sted, sier kollega Ute Trinzcek om boforholdene på det spartanske mottaket. – De har virkelig ikke mer enn det nødvendigste. Hjemme hadde familiene kanskje et hus. Nå ligger alt i ruiner, og så må de holde til her. At krigens realiteter også har satt spor i barna har Ute Trinzcek i Elsterwiese barnehage fått et innblikk i. LEKERKRIG – En syrisk gutt kom bort til meg en dag, satte seg ved siden av meg på ben- ken og spurte om han kunne fortelle meg noe. – Ja, sa jeg, sier Trinzcek, trekker pusten og samler seg et øyeblikk. – Med bestemor og bestefar gjorde de sånn, sa han og løftet armene som om han holdt en kniv og – bamm! – én

gang – bamm! to ganger – viste han hva han hadde sett. – Husene kaputt, alt kaputt, sa han, forteller Trinzcek og sier at det hadde tatt et helt år før gutten åpnet seg. Riktig- nok hadde han vist klare tegn på at han hadde erfart krigshandlinger. – Så ofte han kunne forskanset han seg bak bokhylla og lekte at han skjøt med et gevær, sier barnehagelæreren, og forteller at hun var usikker på hvordan hun skulle håndtere det. – Vi blir nok fort forsiktige, sier hun. – Jeg tror at vi blir redde for virvle opp mer i barnet ved å spørre for mye. Kanskje er det feil. Slike spørsmål kan Ute Trinzcek og andre ansatte ved barnehagene som er med i «Willkommenkita»-prosjektet, få svar på under det neste seminaret i Dresden. Da er temaet nettopp trauma- tiserte barn. – Eksperter vil holde foredrag, og barnehagelærerne får praktiske øvelser, sier prosjektleder Ulrike Bergauer ved DKJS-kontoret i Dresden. Barnehagelærene har også behov for informasjon om flyktningbarnas opp- vekstvilkår og kultur i hjemlandet. –Dette er et ønske somkan være van- skelig å imøtekomme, fordi vi ikke vil

formidle unyttige stereotypier om land med veldig heterogen befolkning.Men vi jobber med å løse denne oppgaven, sier Ulrike Bergauer. Asylrett er et annet tema barnehage- lærerne lærer om i velkomstprogram- met. Det er viktig å kunne i møte med eventuell fremmedfrykt blant foreldre og lokalmiljø. UTVEKSLING Margitta Masopust synes de ansatte har hatt stor nytte av å delta i velkomstprogrammet. – Jeg synes det har hjulpet oss å bli mindre stivbente i møte med barna og familiene, sier hun. – Avtalte vi tilvenning klokka ni og barna ikke kom før ti skapte det surr i opplegget vårt. Nå ser vi at det kan være et pluss for flyktningbarna å komme først på ettermiddagen. Da er det færre her, sierMasopust. Hun synes de ansatte samarbeider bedre enn før. Diskusjo- nene sammen med Klewe rydder opp i unødvendige misforståelser. –Vi har trengt noen inputs somvi kan jobbemed for å endre blikket vårt på ting. Det skader ikke å gå litt i seg selv heller, sier hun på vei inn til gruppemøtet. – Dette skal vi klare, sier hun.

20 | første steg nr 4 | 2015