Første Steg nr. 4 -2015

– For meg ble det en lang prosess. Men når jeg først fikk anerkjennelse, var det lite som kunne såre meg. Bryllupet stod en desemberdag 1994. Året etter partner- skapsloven kom. Utenfor ventet barna fra avdelingen Mimi var pedagogisk leder for med «Det lyser i stille grender» og roser i hendene. En rørende opplevelse. Like ved stod to eldre damer og hvisket: –Finnes det ikke fleremenn igjen i denne byen.Mimi hus- ker det første hun tenkte var om foreldrene visste om dette. Det gjorde de, men en av foreldrene fikk store problemermed Mimi og skrev et brev til departementet omat dette var skade- lig for barna. – Jeg hadde en fantastisk styrer som skånet meg for mye. Personalet slo ring ommeg og de fleste foreldrene også, fortel- ler Mimi. Hun fortsatte i jobben, og har siden vært åpen om sin legning. –Det er viktig å lære barna i barnehagen å respekteremang- fold og ulikheter, mener Mimi. PÅKILIMANJARO Etter 16 år som heltids tillitsvalgt ville Mimi tilbake til yrket sitt: å jobbemed barn. Hun kunne endt opp i en topplederjobb i hovedstaden, men hadde fått nok av pendlertilværelsen og lengtet hjemtil familien i Bergen. Da rektorjobben ved Slette- bakken skole i Bergen ble ledig søkte hun og fikk den. – Jeg husker Kari sa: «Du trenger ikke leve hele livet hver helg», fortellerMimi omukependlingen til Oslo. For hun skulle jo både rekkemiddagmed venner, besøke sin far, gå på kino og på en fjelltopp i løpet av helgen. Og fjelltoppturer klarer hun seg ikke uten. Da blir hun lett småsur. I høst nådde hun toppen av Kilimanjaro 5895 meter over havet. –Det var en fantastisk opplevelse å stå på toppen av verdens høyeste frittstående fjell, og å gå fra tropisk område i bunnen til isbreen på toppen. Nestemål er Galdhøpiggen og Surtningssue i Jotunheimen. Når hun ikke går på fjelltopper ved hytta i Mjølfjell på Voss, dykker Mimi gjerne etter kamskjell i fjorden utenfor Bergen. Mimi understreker likevel at hun ikke har noen hang til ekstremsport. Hun er bare nysgjerrig. Definitivt ingen fjell- klatrer, men en notorisk toppentusiast. – Å hente opp kamskjell fra havet og steike dem etterpå er livslyst.Minemest lykkeligste øyeblikk er å stå på en fjelltopp med Kari. FØRSTELEDERERFARING Interessen for turer fikk Mimi i barndommen. Hun vokste opp i en søskenflokk på fire, spilte fotball og varmed i kristent ungdomsarbeid. Der fikk hun sin første ledererfaring, men er ikke aktivt kisten i dag. Moren døde da Mimi var 28 år og

etterlot seg et stort savn. Rektorfaren på 85 ser hun så ofte hun har mulighet. – Han har lært meg at det aldri er for seint å bli kjent med nye folk, forteller Mimi. Og det gjør Mimi hele tiden. Nå som leder for Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen, som

Lykken er å stå på en fjelltopp med kona Kari for Mimi Bjerkestrand. Det verste hun vet er intoleranse , fordomsfulle og nedlatende mennesker.

er oppnevnt avKunnskapsdepartementet for å følge og vurdere den nye reformen for barnehagelærerutdanningen. – Utdanningen skal være helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert. Vi er på vei, men er langt fra målet, sier Mimi. Sammen skal de finne ut hva en barnehagelærer skal kunne i framtiden. – Målet er 50 prosent barnehagelærere. Kanskje trenger vi mer spisskompetanse som kunst og håndverk og natur og bevegelse. MÅSTÅOPPFORBARNEHAGEN Barnehagens utfordring er at den har gått fra å være en peda- gogisk virksomhet somhar drevet for seg selv, til å bli noe både foreldre og politikere har en mening om, ifølge Mimi. –Vimå tåle å gå inn i denne brytningen. Vimå hegne omat barnehagen er barnas arena. Det er nå deres liv er. De er ikke i barnehagen for å bli noe. Samtidig skal vi lage grunnlaget for lese- og skriveopplæringen, men vi må hegne ombarnehage- pedagogikken og tydeliggjøre oppdraget vårt inn mot skolen, sier Mimi. Hele yrkeslivet har hun vært opptatt av barn og unges oppvekstvilkår i barnehage og skole. –Den dagen det blir 50 prosent barnehagelærere skal jeg ta med meg champagne og heise flagg på Ulrikens topp.

første steg nr 4 | 2015 | 27